Leksikon:Kammer: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Kammer, i sammensetninger som ''skerpentinerk''., k. til ''slanger'' osv., d.e. kruttkammer til det eldste skytset, som fram til ca. 1600 normalt var enkle bakladningskanoner. Det fantes og...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Kammer, i sammensetninger som ''skerpentinerk''., k. til ''slanger'' osv., d.e. kruttkammer til det eldste skytset, som fram til ca. 1600 normalt var enkle bakladningskanoner. Det fantes også k., helst på det minste skytset, som ble ladet både med krutt og kule. På det eldste skytset, som gjerne var skjeftet i en stokk, var k.leiet i stokken, mens det på 1500-tallet etter hvert ble mer alminnelig å feste k. til løpet. Slike kanoner ble omtalt som barser. S.I.
'''Kammer''', i sammensetninger som ''[[Leksikon:skerpentiner|skerpentinerkammer]]'', kammer til ''slanger'' osv., d.e. kruttkammer til det eldste skytset, som fram til ca. 1600 normalt var enkle bakladningskanoner. Det fantes også kammer, helst på det minste skytset, som ble ladet både med krutt og kule. På det eldste skytset, som gjerne var skjeftet i en stokk, var kammerleiet i stokken, mens det på 1500-tallet etter hvert ble mer alminnelig å feste kammeret til løpet. Slike kanoner ble omtalt som ''barser''. {{sign|S.I.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
[[Kategori:Artilleri|{{PAGENAME}}]]

Sideversjonen fra 25. okt. 2008 kl. 03:55

Kammer, i sammensetninger som skerpentinerkammer, kammer til slanger osv., d.e. kruttkammer til det eldste skytset, som fram til ca. 1600 normalt var enkle bakladningskanoner. Det fantes også kammer, helst på det minste skytset, som ble ladet både med krutt og kule. På det eldste skytset, som gjerne var skjeftet i en stokk, var kammerleiet i stokken, mens det på 1500-tallet etter hvert ble mer alminnelig å feste kammeret til løpet. Slike kanoner ble omtalt som barser. S.I.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.