Leksikon:Kast

Kast, n., I. Telle-enhet særlig for sild. I regelen var det visstnok 4 stk. i et k., men i Rogaland ble det regnet 3 og i Jemtland 5 stk. pr. k. Iflg. O. Vollan (Sildefisket gjennom tusen år s. 109), som regner 3 sild pr. k., gikk det 160 k. sild (= 480 stk.) i en tønne; i tillegg kom 8 «teljesild», en for hvert halve storhundre (60 stk.) som var telt. Etter regnemåten 1 k. = 4 stk. gikk det 20 k. i 1 voll (s.d.). I kilder fra 1500-tallet er også rek­ling (s.d.) telt i k., slik at det gikk 20 k. i 1 kippe (s.d.). 1 k. rekling var kanskje 34 strimler. (O. Indrehus: Rogaland fiskarsoga s. 45; S. O. Jansson: Kast, KLNM VIII.)

II. Mengdeenhet for skurlast. I Tista ved Halden før 1854 regnet lik 4000 normalbord (av 75 tylfter tømmer), senere lik 4400 bord (av samme tømmermengde) (H.P. Norløff: Saugbruksforeningen s. 86). Brünnich regner k. eller kost lik tre tusen bord.

III. K. eller åkast, sykdomsbetegnelse, brukt om plutselig sykdom av forskjellig art som skal være «kastet på» pasienten. K. har mye til felles med skot, n. (s.d.)

IV. Dss. varp (s.d.).

V. Spillelag hvor innsatsen var å betrakte som hjelp til verten, også kalt på-k. K.F./H.W./S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.