Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: Kirkeverge. Den k.institusjonen vi finner i Norge etter reformasjonen var i hovedsak identisk med middelalderens kirkeombudsmannsordning. Hvor gammel ordingen kan være vet vi ikke, men det...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Kirkeverge. Den | '''Kirkeverge'''. Den kirkevergeinstitusjonen vi finner i Norge etter [[reformasjonen]] var i hovedsak identisk med [[middelalderen]]s kirkeombudsmannsordning. Hvor gammel ordningen kan være vet vi ikke, men det er rimelig å tro at den oppsto mot slutten av 1100-tallet. Kirkeombudsmennene skulle føre tilsyn med bygdekirken og bygdekirkens gods (''fabrica'') og kreve inn bygdekirkens inntekter, det vil si ''[[Leksikon:landskyld|landskyld]]'' og ''[[Leksikon:kirketiende|kirketiende]]''. De var gjerne to om gangen, ble utnevnt for ett til et par-tre år, og var regnskapsansvarlige overfor biskopen. Ombudet ser ut til å ha gått på omgang blant de beste bøndene i bygda. | ||
Den viktigste endringen etter reformasjonen var at kirkeombudsmennene nå ble ansvarlige overfor kongens verdslige representant, lensherren. Dessuten ble betegnelsen | Den viktigste endringen etter reformasjonen var at kirkeombudsmennene nå ble ansvarlige overfor kongens verdslige representant, lensherren. Dessuten ble betegnelsen kirkeverge, som allerede hadde forekommet sporadisk på 1400-tallet, vanlig etter 1550. Det kan også spores tendenser til å uvide kirkevergens ansvarsområde på 1500-tallet. Blant annet har det forekommet at de har ført tilsyn med ''[[Leksikon:prestebordsgodset|prestebordsgodset]]'' (s.d.), og de har regelmessig representert menigheten i saker angående det lokale kirkestellet. Disse tendensene til kommunalisering av det lokale kirkestellet skulle imidlertid bare bli en parentes i utviklingen mot et stadig mer byråkratisert kirkestyre. Mot slutten av 1500-tallet fant det sted en spalting av kirkevergens oppgaver. ''[[Leksikon:Fogden|Fogden]]'' (s.d.) eller andre som på lensherrens vegne skulle føre tilsyn med alt kirkens gods, skulle stå for bygslingen av fabrica, mens kirkevergen bare skulle oppebære tienden. (I en periode fra 1574 sto stiftsskriverne for bygslingen av kirkejorda.) | ||
På 1500-tallet ble | På 1500-tallet ble kirkevergens regnskaper normalt kontrollert av lensherren eller hans representant. Fra 1574 var det ''[[Leksikon:stiftsskriverne|stiftsskriverne]]'' (s.d.) som skulle revidere kirkeregnskapene, i siste instans skulle de kontrolleres av lensherre og biskop (jf. ''[[Leksikon:stiftsdireksjon|stiftsdireksjon]]''). Kirkevergen ble vanligvis oppnevnt av ''[[Leksikon:prosten|prosten]]'' på landet, av ''[[Leksikon:magistraten|magistraten]]'' i byene. Tilsettelsen skulle godkjennes av stiftslensherren, etter 1672 av stiftsdireksjonen. På 1700-tallet oppsto det en kompetansestrid mellom magistrat og stiftamtmann og biskop om hvem som skulle utnevne kirkeverge. {{sign|S.I.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
{{ukategorisert}} | |||