Leksikon:Klosterlen: Forskjell mellom sideversjoner

'''Klosterlen'''. Flere klostre ble etter reformasjonen bevart som egne godssamlinger og som sådanne utdelt som len. Til forskjell fra de «vanlige» lenene omfattet klosterlen normalt ikke et samlet område, men besto av spredte godsparter fordelt over større distrikter. Klosterlenenes struktur medførte at flere av dem periodevis ble innlemmet i hovedlenene. Eksempelvis lå Dragsmark klosterlen en tid under [[Båhuslen|Båhus len]], Lyse klosterlen under [[Bergenhus len|Bergenhus]], Nonnekloster både under Akershus og Båhus, og Reins klosterlen under [[Trondhjemhus]]. Foruten disse midlertidige sammenslåingene ble flere klostergods slått sammen til permanente lensenheter, og enkelte klostre kom til å danne egne len sammen med større og mindre distrikter. [[Tautra kloster]] gikk således inn i Reins klosterlen, Allhelgensgods ble i 1601 lagt under Utstein klosterlen, St. Hans kloster ble slått under Munkeliv klosterlen, Halsn­øy klosterlen gikk sammen med [[Hardanger len]], [[Verne kloster]] dannet sammen med Ingedal [[skipreide]] et len (periodevis var også Tune skipreide med), Gimsø kloster ble lagt inn under [[Bratsberg len]] og St. Olavs klostergods gikk opp i [[Tønsberghus len]].