322 982
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»
(Rydding: Religion og livssyn.) |
m (Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin») |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Konventikkel''', ( | '''Konventikkel''', ([[latin]] ''conventiculum'', ‘liten sammenkomst’) særlig om private, religiøse møter og samlinger; på 1600–1700-tallet brukes gjerne uttrykket «gudelig forsamling», «(for-)samling i husene». Lovverket var basert på det prinsipp at den tillatte religionsutøvelse var luthersk, kom til syne i gudstjeneste og hjem, ble forvaltet av den ordinerte prest og av husholdningens overhode (se ''[[Leksikon:husandakt|husandakt]]''). En forordn. 24/11 1655 forbød landets innbyggere privat og offentlig å utøve ikke-lutherske seremonier, mens forordn. 2/10 1706 forbød «forsamlinger i husene». | ||
Hovedbestemmelsen ble forordn. 13/1 1741, også kalt '''konventikkelplakaten''', som forbød uordinerte predikanter å reise rundt, og overlot ansvar og tilsyn med konventikklene til prestene. Konventikkel skulle helst holdes på søn- og helligdager, lekfolk kunne samles om de ville, men presten skulle ha beskjed og regelmessig kontrollere virksomheten. Helst burde presten selv arrangere konventikkel for sin menighet. Denne forordningen – og en rekke andre bestemmelser fra 1740-årene – ble en balansegang mellom det myndighetene ønsket: styrket privat fromhet, og det de fryktet: religiøs protest og ''[[Leksikon:separatisme|separatisme]]'' (s.d.). I realiteten åpnet man dermed for en viss samvittighetsfrihet (sml. reskr. 5/3 1745) og mulighet til å la seg betjene av andre enn stedets prester (forordn. 13/7 1741). Konventikkelreguleringene ble først rettet mot ''[[Leksikon:herrnhutere|herrnhutere]]'' (s.d.) og gjendøpere, men fikk fornyet aktualitet i forbindelse med [[Leksikon:haugianismen|haugianismen]] fra [[1790-årene]]. Konventikkelplakaten var imidlertid reelt satt ut av kraft da den etter lang politisk strid ble opphevet i [[1842]]. {{sign|A.B.A.}} | Hovedbestemmelsen ble forordn. 13/1 1741, også kalt '''konventikkelplakaten''', som forbød uordinerte predikanter å reise rundt, og overlot ansvar og tilsyn med konventikklene til prestene. Konventikkel skulle helst holdes på søn- og helligdager, lekfolk kunne samles om de ville, men presten skulle ha beskjed og regelmessig kontrollere virksomheten. Helst burde presten selv arrangere konventikkel for sin menighet. Denne forordningen – og en rekke andre bestemmelser fra 1740-årene – ble en balansegang mellom det myndighetene ønsket: styrket privat fromhet, og det de fryktet: religiøs protest og ''[[Leksikon:separatisme|separatisme]]'' (s.d.). I realiteten åpnet man dermed for en viss samvittighetsfrihet (sml. reskr. 5/3 1745) og mulighet til å la seg betjene av andre enn stedets prester (forordn. 13/7 1741). Konventikkelreguleringene ble først rettet mot ''[[Leksikon:herrnhutere|herrnhutere]]'' (s.d.) og gjendøpere, men fikk fornyet aktualitet i forbindelse med [[Leksikon:haugianismen|haugianismen]] fra [[1790-årene]]. Konventikkelplakaten var imidlertid reelt satt ut av kraft da den etter lang politisk strid ble opphevet i [[1842]]. {{sign|A.B.A.}} | ||