Leksikon:Konventikkel: Forskjell mellom sideversjoner

Konventikkel, (lat. conventiculum, ‘liten sammenkomst’) særlig om private, religiøse møter og samlinger; på 1600–1700-tallet brukes gjerne uttrykket «gudelig forsamling», «(for-)sam­ling i husene». Lovverket var basert på det prinsipp at den tillatte religionsutøvelse var luthersk, kom til syne i gudstjeneste og hjem, ble forvaltet av den ordinerte prest og av husholdningens overhode (se husandakt). En forordn. 24/11 1655 forbød landets innbyggere privat og offentlig å utøve ikke-lutherske seremonier, mens forordn. 2/10 1706 forbød «forsamlinger i husene».

Hovedbestemmelsen ble forordn. 13/1 1741, også kalt konventikkelplakaten, som forbød uordinerte predikanter å reise rundt, og overlot ansvar og tilsyn med k. til prestene. K. skulle helst holdes på søn- og helligdager, lekfolk kunne samles om de ville, men presten skulle ha beskjed og regelmessig kontrollere virksomheten. Helst burde presten selv arrangere k. for sin menighet. Denne forordn. – og en rekke andre bestemmelser fra 1740-årene – ble en balansegang mellom det myndighetene ønsket: styrket privat fromhet, og det de fryktet: religiøs protest og separatisme (s.d.). I realiteten åpnet man dermed for en viss samvittighetsfrihet (sml. reskr. 5/3 1745) og mulighet til å la seg betjene av andre enn stedets prester (forordn. 13/7 1741). K.reguleringene ble først rettet mot herrnhutere (s.d.) og gjendøpere, men fikk fornyet aktualitet i forbindelse med haugianismen fra 1790-årene. K.plakaten var imidlertid reelt satt ut av kraft da den etter lang politisk strid ble opphevet i 1842. A.B.A.