323 328
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
'''II'''. Opprettelsen av en egen norsk hær i første halvdel av 1600-tallet kom til å bety at Norge på det militære området fikk egne forvaltningsorganer. Fra 1640-årene og ut århundret hadde Norge periodevis sitt eget generalkommissariat (se ''[[Leksikon:landkommissariat|landkommissariat]]''), ellers var hærledelsen overlatt til øverstbefalende general. I [[1764]] ble det etablert et norsk ''krigsdirektorium'', som skulle ta seg av hærens økonomiske anliggender. Krigsdirektoriet ble allerede i [[1768]] avløst av ''Det kongelige norske generalitets- og kommissariatskollegium'' i [[Kristiania]]. Det nye generalitets- og kommissariatskollegiet overtok både krigsdirektoriets og øverstbefalende generals funksjoner. Kollegiet ble derfor delt i et kommandodepartement, ''generalitetet'' eller ''1. departement'' og ''kommissariatet'' og ''2. departement'', som skulle ta seg av økonomien. De norske militære forvaltningsorganene var gjennom hele perioden underordnet de sentrale forvaltningsorganene i København, og graden av selvstendighet varierte sterkt. Kgl. resol. av 19. feb. 1772 bestemte at det norske kollegiet kunne avgjøre alle forefallende militære saker som ikke var av en slik betydning at de trengte kongens eller det felles generalitets- og kommissariatskollegiets approbasjon. Etter hvert fikk igjen den øverstbefalende general i Norge, fra 1772 prins [[Carl av Hessen]], en slags overordnet stilling i den norske militærforvaltningen. Dette betydde en innskrenkning i det norske generalitets- og kommissariatskollegiets virkeområde, som i alt vesentlig kom til å arbeide med økonomiske og judisielle spørsmål. Dette forholdet ble endelig stadfestet i 1808 da alle kommandosakene ble lagt direkte under kommanderende general. Generalitets- og kommissariatskollegiet ble avløst av Det kongelige norske kommissariatskollegium, som i første rekke skulle ta seg av hærens økonomi. Skiftet medførte i virkeligheten få forandringer. Det nye kollegiet bevarte det gamles kontor- og forretningsorden. | '''II'''. Opprettelsen av en egen norsk hær i første halvdel av 1600-tallet kom til å bety at Norge på det militære området fikk egne forvaltningsorganer. Fra 1640-årene og ut århundret hadde Norge periodevis sitt eget generalkommissariat (se ''[[Leksikon:landkommissariat|landkommissariat]]''), ellers var hærledelsen overlatt til øverstbefalende general. I [[1764]] ble det etablert et norsk ''krigsdirektorium'', som skulle ta seg av hærens økonomiske anliggender. Krigsdirektoriet ble allerede i [[1768]] avløst av ''Det kongelige norske generalitets- og kommissariatskollegium'' i [[Kristiania]]. Det nye generalitets- og kommissariatskollegiet overtok både krigsdirektoriets og øverstbefalende generals funksjoner. Kollegiet ble derfor delt i et kommandodepartement, ''generalitetet'' eller ''1. departement'' og ''kommissariatet'' og ''2. departement'', som skulle ta seg av økonomien. De norske militære forvaltningsorganene var gjennom hele perioden underordnet de sentrale forvaltningsorganene i København, og graden av selvstendighet varierte sterkt. Kgl. resol. av 19. feb. 1772 bestemte at det norske kollegiet kunne avgjøre alle forefallende militære saker som ikke var av en slik betydning at de trengte kongens eller det felles generalitets- og kommissariatskollegiets approbasjon. Etter hvert fikk igjen den øverstbefalende general i Norge, fra 1772 prins [[Carl av Hessen]], en slags overordnet stilling i den norske militærforvaltningen. Dette betydde en innskrenkning i det norske generalitets- og kommissariatskollegiets virkeområde, som i alt vesentlig kom til å arbeide med økonomiske og judisielle spørsmål. Dette forholdet ble endelig stadfestet i 1808 da alle kommandosakene ble lagt direkte under kommanderende general. Generalitets- og kommissariatskollegiet ble avløst av Det kongelige norske kommissariatskollegium, som i første rekke skulle ta seg av hærens økonomi. Skiftet medførte i virkeligheten få forandringer. Det nye kollegiet bevarte det gamles kontor- og forretningsorden. | ||
Til forskjell fra hæren var sjøstridskreftene et rent fellesanliggende for Danmark-Norge. Det var admiralitets- og kommissariatskollegiet i København som forvaltet marinens saker. Men i [[1807]] ble det nødvendig å gi Norge en viss selvstendighet også på det sjømilitære området. Sjøforsvaret sønnafjells ble lagt under kommanderende general [[Christian August]], som lot opprette en norsk ''sjødefenskommisjon''. I 1809 ble det også opprettet et ''sjøkommissariat''. Dermed var den norske marineledelsen i likhet med hærledelsen delt mellom et kommando- og et økonomiorgan. {{S.I.}} | Til forskjell fra hæren var sjøstridskreftene et rent fellesanliggende for Danmark-Norge. Det var admiralitets- og kommissariatskollegiet i København som forvaltet marinens saker. Men i [[1807]] ble det nødvendig å gi Norge en viss selvstendighet også på det sjømilitære området. Sjøforsvaret sønnafjells ble lagt under kommanderende general [[Christian August]], som lot opprette en norsk ''sjødefenskommisjon''. I 1809 ble det også opprettet et ''sjøkommissariat''. Dermed var den norske marineledelsen i likhet med hærledelsen delt mellom et kommando- og et økonomiorgan. {{sign|S.I.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||