Leksikon:Løe: Forskjell mellom sideversjoner

Leksikon:Løe (vis kilde)

Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:27

22 byte lagt til , 10. feb. 2023

m

Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

Olve Utne

Veiledere, Administratorer

114 951

redigeringer

Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:38 (vis kilde) Olve Utne (samtale \| bidrag) m (Teksterstatting – «∂» til «ð») ← Forrige endring		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:27 (vis kilde) Olve Utne (samtale \| bidrag) m (Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''») Neste endring →
Linje 1:		Linje 1:
	'''Løe''', {{f.}} ([[norrønt]] ''hlaða'' f.), oppbevaringshus for høy og utresket korn, på [[Østlandet]] og i [[Trøndelag]] kalt ''låve''. Over det meste av landet var løe en tømret bygning (jamfør ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]''), men på [[Vestlandet]] var den normalt stavbygd (se ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), og i [[Nordland]] forekom løer i skjelterverk (se ''[[Leksikon:skjelterhus\|skjelterhus]]'').		'''Løe''', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'' ([[norrønt]] ''hlaða'' f.), oppbevaringshus for høy og utresket korn, på [[Østlandet]] og i [[Trøndelag]] kalt ''låve''. Over det meste av landet var løe en tømret bygning (jamfør ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]''), men på [[Vestlandet]] var den normalt stavbygd (se ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), og i [[Nordland]] forekom løer i skjelterverk (se ''[[Leksikon:skjelterhus\|skjelterhus]]'').

	En vanlig løetype var par-løen, som hadde tredelt grunnplan. I midtrommet, som kaltes låve, ''treskelåve'', ble som regel kornet tresket. På hver side av låven var det et rom for avlingen, åpent fra bakken til mønet, kalt golv, {{n.}}, på Østlandet, stål, {{n.}}, nordafjells, og brot, n., eller tuft, f., på Vestlandet. Avlingen ble oftest ført inn på låven og derfra gjennom en åpning (''låveglugge'') i sideveggen (''låvebrik'', f.) inn i golvet. Tømrede løer har i nyere tid som regel hatt et rom under låven (''underlåve''), og kjørebru opp til låven. Underlåven kunne blant annet være brukt som stall.		En vanlig løetype var par-løen, som hadde tredelt grunnplan. I midtrommet, som kaltes låve, ''treskelåve'', ble som regel kornet tresket. På hver side av låven var det et rom for avlingen, åpent fra bakken til mønet, kalt golv, {{n.}}, på Østlandet, stål, {{n.}}, nordafjells, og brot, n., eller tuft, f., på Vestlandet. Avlingen ble oftest ført inn på låven og derfra gjennom en åpning (''låveglugge'') i sideveggen (''låvebrik'', f.) inn i golvet. Tømrede løer har i nyere tid som regel hatt et rom under låven (''underlåve''), og kjørebru opp til låven. Underlåven kunne blant annet være brukt som stall.