Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
Leksikon:Lagrettemenn: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
+{{m.}}
(wikifisering) |
m (+{{m.}}) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Lagrettemenn''' ({{gno.}} '' | '''Lagrettemenn''' ({{gno.}} ''logrettumenn'' {{m.}}) var menn som var blitt tatt i ed av [[Leksikon:Lagmannen|lagmannen]] og dermed autorisert som lekdommere. Opprinnelig finner vi lagrettemenn bare på [[Leksikon:Lagting|lagtingene]], hvor de møtte som bygdedelegater, men etter [[1350]] møter vi dem stadig oftere også ute i bygdene, på ting og på forskjellige rettsmøter som f.eks. ved grenseganger og ved arveskifter. Der har de opptrådt som domsmenn og forliksmenn, som synsmenn og som vitner til diverse rettshandler. | ||
Lagrettemannsinstitusjonens ekspansjon i bygde-Norge i senmiddelalderen kan også observeres i de fleste skattlandene, hvor lagrettemenn liksom i Norge skulle komme til å spille en viktig rolle i det lokale samfunnslivet langt inn i [[1700-tallet|1700-årene]]. (I skotsk terminologi kalles lagrettemenn på Orknøyene og Shetland «lawrikmen» eller «lawrightmen».) | Lagrettemannsinstitusjonens ekspansjon i bygde-Norge i senmiddelalderen kan også observeres i de fleste skattlandene, hvor lagrettemenn liksom i Norge skulle komme til å spille en viktig rolle i det lokale samfunnslivet langt inn i [[1700-tallet|1700-årene]]. (I skotsk terminologi kalles lagrettemenn på Orknøyene og Shetland «lawrikmen» eller «lawrightmen».) | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Ved utgangen av [[middelalderen]] har ombudene som [[Leksikon:Lensmann|lensmenn]] og kirkeombudsmenn normalt blitt rekruttert blant kretsen av lagrettemenn, liksom utvalg av lagrettemenn har representert bygdefellesskapene i samtaler og forhandlinger med kirkelig og statlig øvrighet, på lokalt så vel som på regionalt nivå. Det er også lagrettemenn som er blitt sendt som delegater til kongehyllingsmøter og stenderforsamlinger. Og dette endret seg ikke ved [[reformasjonen]]. Lagrettemennenes posisjon i det lokale rettslivet ble til og med styrket som et resultat av domstolsreformene ved slutten av [[1500-tallet]]. Utvalget av lagrettemenn på [[Leksikon:Bygdeting|bygdetinget]] ble nå en virkelig domstol med fullt dommeransvar, kalt lagrette. | Ved utgangen av [[middelalderen]] har ombudene som [[Leksikon:Lensmann|lensmenn]] og kirkeombudsmenn normalt blitt rekruttert blant kretsen av lagrettemenn, liksom utvalg av lagrettemenn har representert bygdefellesskapene i samtaler og forhandlinger med kirkelig og statlig øvrighet, på lokalt så vel som på regionalt nivå. Det er også lagrettemenn som er blitt sendt som delegater til kongehyllingsmøter og stenderforsamlinger. Og dette endret seg ikke ved [[reformasjonen]]. Lagrettemennenes posisjon i det lokale rettslivet ble til og med styrket som et resultat av domstolsreformene ved slutten av [[1500-tallet]]. Utvalget av lagrettemenn på [[Leksikon:Bygdeting|bygdetinget]] ble nå en virkelig domstol med fullt dommeransvar, kalt lagrette. | ||
Styrkingen skulle likevel ikke bli varig. Lekdommerprinsippet lot seg ikke harmonisere med den allmenne tendensen til byråkratisering og profesjonalisering av lokalt styre og stell. Iflg. ''[[Christian Vs Norske Lov|C.5. no. lov]]'' ble lagrettemenn endelig redusert fra å være meddommere i retten til å bli rettsvitner. Bare i odels- og eiendomstvister og livs- og æressaker skulle lagrettemenn fortsatt dømme sammen med [[Leksikon:Sorenskriver|sorenskriveren]]. Dessuten skulle lagrettemannsvervet heretter gå på omgang, slik at det ble oppnevnt åtte nye lagrettemenn hvert år. Det skulle også bli slutt på at bygdetinget selv pekte ut hvem som skulle sendes til lagmannen for edfesting. Istedet skulle lagrettemannskandidatene utvelges av [[Leksikon:Amtmann|amtmann]], sorenskriver eller [[Leksikon:Fogd|fogd]]. (''C.5. no. lov 1–7–2, 4'', se ellers ''[[Leksikon:Bygdeting|bygdeting]]''). Fortsatt ble det imidlertid oppnevnt langt flere lagrettemenn enn det strengt tatt kan ha vært behov for. Man har antatt at dette dels skyldtes lagmennene, som tjente penger på å edfeste nye lagrettemenn, og dels bøndene selv, som betraktet lagrettemann som en hedrende tittel. S.I. | Styrkingen skulle likevel ikke bli varig. Lekdommerprinsippet lot seg ikke harmonisere med den allmenne tendensen til byråkratisering og profesjonalisering av lokalt styre og stell. Iflg. ''[[Christian Vs Norske Lov|C.5. no. lov]]'' ble lagrettemenn endelig redusert fra å være meddommere i retten til å bli rettsvitner. Bare i odels- og eiendomstvister og livs- og æressaker skulle lagrettemenn fortsatt dømme sammen med [[Leksikon:Sorenskriver|sorenskriveren]]. Dessuten skulle lagrettemannsvervet heretter gå på omgang, slik at det ble oppnevnt åtte nye lagrettemenn hvert år. Det skulle også bli slutt på at bygdetinget selv pekte ut hvem som skulle sendes til lagmannen for edfesting. Istedet skulle lagrettemannskandidatene utvelges av [[Leksikon:Amtmann|amtmann]], sorenskriver eller [[Leksikon:Fogd|fogd]]. (''C.5. no. lov 1–7–2, 4'', se ellers ''[[Leksikon:Bygdeting|bygdeting]]''). Fortsatt ble det imidlertid oppnevnt langt flere lagrettemenn enn det strengt tatt kan ha vært behov for. Man har antatt at dette dels skyldtes lagmennene, som tjente penger på å edfeste nye lagrettemenn, og dels bøndene selv, som betraktet lagrettemann som en hedrende tittel. {{sign|S.I.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[Kategori:Ting]] | [[Kategori:Ting|{{PAGENAME}}]] | ||