Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
forkortelse
Ingen redigeringsforklaring |
(forkortelse) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Lagstol''', betegnelse på ''[[Leksikon:lagmannens|lagmannens]]'' embete. Betegnelsen, som først dukker opp mot slutten av 1500-tallet, har trolig sammenheng med at lagmennene nå ble tettere knyttet til det nye kongelige embetsverket. Utviklingen gjenspeiles også i avlønningsmåten. Lagmennene fikk embetsgårder og dertil fikk de rett til inntektene av en større godsmasse. Dette lagstolsgodset hadde ofte sitt opphav i tidligere kirkelig gods. Utenom jordegodsinntekter hadde lagmennene fra gammelt av krav på ''[[Leksikon:lagmannstoll|lagmannstoll]]'' (s.d.). Dessuten kunne forskjellige avgifter som kongen, eller tidligere kirken, hadde krav på, være lagt til lagstolen. (se f.eks. ''NKB'' 1661 nr. 204). Lagmannsembetene ble avskaffet i 1797 (jf. ''[[Leksikon:lagdømme|lagdømme]]''). {{sign|S.I.}} | '''Lagstol''', betegnelse på ''[[Leksikon:lagmannens|lagmannens]]'' embete. Betegnelsen, som først dukker opp mot slutten av 1500-tallet, har trolig sammenheng med at lagmennene nå ble tettere knyttet til det nye kongelige embetsverket. Utviklingen gjenspeiles også i avlønningsmåten. Lagmennene fikk embetsgårder og dertil fikk de rett til inntektene av en større godsmasse. Dette lagstolsgodset hadde ofte sitt opphav i tidligere kirkelig gods. Utenom jordegodsinntekter hadde lagmennene fra gammelt av krav på ''[[Leksikon:lagmannstoll|lagmannstoll]]'' (s.d.). Dessuten kunne forskjellige avgifter som kongen, eller tidligere kirken, hadde krav på, være lagt til lagstolen. (se f.eks. ''NKB'' 1661 nr. 204). Lagmannsembetene ble avskaffet i [[1797]] (jf. ''[[Leksikon:lagdømme|lagdømme]]''). {{sign|S.I.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||