Leksikon:Lappekodisillen

Lappekodisillen, tillegg til grensetraktaten av 1751 mellom Danmark–Norge og Sverige. L. tok sikte på å regulere en rekke problemer som oppsto som følge av at den nytrukne grensen på strekningen mellom Femunden/Jemtland og Nordis­havet skar igjennom en rekke samiske bruks- og bosettingsområder. I første rekke hjemlet l. de ­nomadiske flyttsamene fortsatt rett til fri ferdsel og overflytting med sine reinhjorder. Flyttsamene måtte imidlertid velge statsborgerskap i det ene eller andre riket – ut fra nærmere bestemmelser om lokaliseringen av deres vinterbeiter – og de måtte for ettertiden betale leie for bruken av den andre statens grunn, og i forveien oppgi antallet rein de flyttet med. Mot en mindre avgift ble flyttsamene dessuten sikret rett til visse tilleggsnæringer under sine sesongopphold, til fiske og kobbefangst i havet på norsk side, og til jakt og fiske i ‘lappmarkene’ på svensk side. Dessuten inneholdt l. særregler for en egen, begrenset samisk rettspleie, vedrørende tvistemål utløst av selve sesongflyttingene. I tilfelle krig skulle flyttsamene være nøytrale. For innvånerne av Utsjoki-(Ohcejohka-)siidaen, som hadde fått sitt område delt i to ved at grenselinjen kom til å følge Tana, fastsatte l. at de samene som heretter ble rent svenske undersåtter, fortsatt skulle få drive handel med kjøpmennene på norsk side.

L. tok i stor utstrekning sikte på opprettholdelse av status quo, ut fra etablerte bruksmåter og sedvaner. Blant de viktigste tvistespørsmålene som fortolkningen av l. har utløst i ettertid, kan nevnes: Er l. oppsigelig, og eventuelt bare fra én stats side? Er l. utelukkende å forstå som en folkerettslig avtale inngått statene imellom, eller hjemler den også særskilte bestemmelser i statenes interne rettssystemer, uten at de lovgivende organer har fattet særskilt vedtak om det («transformasjonsproblemet»)? Siktet l. bare mot en løsning av flyttsamenes problemer, eller var den ment å gjelde alle samer generelt? Nylig er det også reist spørsmål om l. har vært anvendt for å sikre samiske næringer utenom reindriften, i første rekke fastboende samers adgang til elve- og sjøfiske i Øst-Finnmark.

Som rettsgrunnlag for uhindret ferdsel over grensen sto l. ved lag inntil 1883, da dens bestemmelser ble erstattet av felles norsk-svensk lovgivning om flyttsamenes adgang til å flytte med sin rein («felleslappelovgivningen»). I vårt århundre har adgangen til flytting vært regulert ved ulike reinbeitekonvensjoner (av 1919 og 1972). Like fullt er det fortsatt et åpent spørsmål om l. frem­deles er gyldig som intern rett, og hvilken status den eventuelt har som rettskilde ved fortolknin­gen av samiske rettigheter i dagens situasjon. (NOU 1984:18: «Om samenes rettsstilling»; NOU 1994:21: «Bruk av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv»; Die∂ut nr. 1 – 1989 («Lapp­codicillen av 1751...».) L.I.H.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.