Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»
m (Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt») |
m (Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''») |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{allmenning|Leilending}} | {{allmenning|Leilending}} | ||
'''Leilending''' ([[norrønt]] ''leiglendingr'' | '''Leilending''' ([[norrønt]] ''leiglendingr'' ''[[grammatisk kjønn|m.]]''). En leilending leide skyldsatt jord, et gårdsbruk, av jordeieren. [[Landsloven|Landsloven]] (1270-årene) regner leilending som normalbonde, og inntil ca. 1700 var et flertall av bøndene leilendinger (se nedenfor). Leievilkårene, både leietiden og leilendingers plikter og rettigheter ellers, var fastsatt ved en lovgivning som ga rimelig godt rettsvern for leilendinger, og som etter reformasjonen utviklet seg i utpreget leilendingsvennlig retning. I senere tid ble bestemmelsene stående uendret, men de viste seg ofte uhensiktsmessige, og ble hyppig fraveket i praksis. | ||
Leietiden (festetiden). Etter Landsloven (VII, 1) hadde ombudsmannen til en jordeier ikke rett til å leie bort jord for mer enn tre år om gangen. Dette var den vanlige leietiden, ettersom storparten av leilendingjorda ble bestyrt av ombudsmenn. Under agrarkrisen i senmiddelalderen tok livstidsfestet over i praksis. Endelig lovfestet ble det først i [[C.4. no. lov]] (VI, 1), men treårsavtalen satte varige spor i avgiftsmønsteret (se ''[[Leksikon:bygsel|bygsel]]''). | Leietiden (festetiden). Etter Landsloven (VII, 1) hadde ombudsmannen til en jordeier ikke rett til å leie bort jord for mer enn tre år om gangen. Dette var den vanlige leietiden, ettersom storparten av leilendingjorda ble bestyrt av ombudsmenn. Under agrarkrisen i senmiddelalderen tok livstidsfestet over i praksis. Endelig lovfestet ble det først i [[C.4. no. lov]] (VI, 1), men treårsavtalen satte varige spor i avgiftsmønsteret (se ''[[Leksikon:bygsel|bygsel]]''). | ||