Sideversjon per 30. jun. 2008 kl. 07:47 av Cnyborg(samtale | bidrag)(Ny side: Line, fiskeredskap som i prinsippet består av ei lang snor (grunnslog el. slod, f.) som ligger vannrett i sjøen, påhengt kortere snorer (forsener, -syner) med angler og agn på. Oppst...)
Line, fiskeredskap som i prinsippet består av ei lang snor (grunnslog el. slod, f.) som ligger vannrett i sjøen, påhengt kortere snorer (forsener, -syner) med angler og agn på. Oppstø-l. er en l.type som står loddrett i sjøen. Generelt kan l. omtales som l.bruk. L. har vært brukt til de fleste fiskeslag. Spesielle l.typer er gangvad, staurvad (s.d.) og håkjerringvad. Den mengde l. som har vært satt ut hver gang fra en båt har variert, ofte 500–600 angler på 1700-tallet, 800–1200 på 1800-tallet, stigende utover årh. til 3000–
4000, og har i 1900-årene ofte vært meget mer. L. blir egnet i stamp (s.d.), tidligere også på bogeband (s.d.). L. ble kjent i Norge på 1500-tallet. I lofotfisket er den nevnt første gang i 1626, men var der lenge forbudt. Først i 1768 ble l. delvis tillatt der, og fra 1816 for fullt. I Finnmark synes l. å ha vært nokså vanlig i 1600-årene. Jf. bøyel, klave, linbrok, linesett, stubb. H.D.B.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
