Sideversjon per 30. jun. 2008 kl. 09:09 av Cnyborg(samtale | bidrag)(Ny side: Livgeding (av mnty. lif-gedinge), fra senmiddelalderen og ut enevoldstiden brukt om det gods som ble utlagt til dronningens underhold om hun skulle overleve sin mann. Enkelte dronninger fik...)
Livgeding (av mnty. lif-gedinge), fra senmiddelalderen og ut enevoldstiden brukt om det gods som ble utlagt til dronningens underhold om hun skulle overleve sin mann. Enkelte dronninger fikk kontroll over l. alt i kongens livstid. Dronningens l. ble vanligvis avtalt ved ekteskapets inngåelse og betraktet som kongens morgengave. Betegnelsen morgengavelen er derfor ofte benyttet om l. I enkelte perioder har spørsmålet om dronningenes l. spilt en betydelig politisk rolle. Det gjaldt særlig på 1300–1400-tallet, da dronningene ble utstyrt med morgengavelen som skulle bidra til å sikre unionsdynastiets posisjoner i de nordiske land. Ved grevenes og friherrenes privilegium av 25. mai 1671 fikk disse rett til å sikre sine etterlevende gemalinners underhold ved l. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
