Leksikon:Lott: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Lott (gno. hlutr, m., del), det økonomiske utbyttet den enkelte fisker (eventuelt også eier av båt eller bruk) fikk etter utrodd fiske. Beregningen rettet seg etter to hovedprinsipper: ...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Lott (gno. hlutr, m., del), det økonomiske utbyttet den enkelte fisker (eventuelt også eier av båt eller bruk) fikk etter utrodd fiske. Beregningen rettet seg etter to hovedprinsipper:  
'''Lott''' ({{gno.}} ''hlutr'', {{m.}}, del), det økonomiske utbyttet den enkelte fisker (eventuelt også eier av båt eller bruk) fikk etter utrodd fiske. Beregningen rettet seg etter to hovedprinsipper:  


I. L. etter arbeidsinnsatsen innen båtlaget (s.d.). Det normale var her kars-l. eller manns-l., dvs. full l., også for høvedsmannen, men for yngre gutter og eldre menn som ikke ytte full tjeneste kunne det gis 1/2 eller 2/3 l. (se halvkar).  
'''I.''' Lott etter arbeidsinnsatsen innen ''[[Leksikon:båtlaget|båtlaget]]'' (s.d.). Det normale var her kars-lott eller manns-lott, dvs. full lott, også for høvedsmannen, men for yngre gutter og eldre menn som ikke ytte full tjeneste kunne det gis 1/2 eller 2/3 lott (se ''[[Leksikon:halvkar|halvkar]]'').  


II. L. etter kapital- og risikoforholdet mellom fisker og utreder. Det normale var at fiskeren selv bar risikoen ved fisket og fikk l. uavkortet. Hvis han var forhyrt for en fast sum for fisket, gikk l. i sin helhet til utrederen. Fikk fiskeren full utrustning ble den fulle kars-l. delt mellom utreder og fisker (se halvlotteskar). Båt-l. eller jekte-l. ble også beregnet, likeså eventuell l. til bruket (seinot og sildenot). Før l.beregningen ble det imidlertid trukket tiende og generelle fellesutgifter som båtleie (hvis båten ikke fikk l.), fartoll (s.d.), segelleie, rorbu- og hjell-leie osv. Ved fiske eller fangst som krevde mer individuell ekspertise var det for enkelte vanlig med mer enn 1 l., i sildefisket 2–3 l. til notbas og underbas, og i ishavsfangsten f.eks. skipper 3, maskinist og skytter 2, kokk 1 1/2, mannskapet ellers 1 l. Bruks-l. var vanlig der mannskapet ikke stilte med hvert sitt bruk. F.eks. tok synkenota (s.d.) gjerne 1 1/2–2 l., sildnota f.eks. halvdelen av nettoen når fellesutgifter var gått fra (f.eks. slep, landslott (s.d.)), varsko-l. (andel til dem som varslet om sildeforekomsten), ­losjifartøy osv. Om godtgjørelse til båteiere, se båtleie. For båter som drev samfiske (s.d.) ble l.oppgjøret foretatt under ett. H.D.B.
'''II.''' Lott etter kapital- og risikoforholdet mellom fisker og ''[[Leksikon:utreder|utreder]]''. Det normale var at fiskeren selv bar risikoen ved fisket og fikk lotten uavkortet. Hvis han var forhyrt for en fast sum for fisket, gikk lotten i sin helhet til utrederen. Fikk fiskeren full utrustning ble den fulle kars-lotten delt mellom utreder og fisker (se ''[[Leksikon:halvlotteskar|halvlotteskar]]''). Båt-lott eller jekte-lott ble også beregnet, likeså eventuell lott til bruket (seinot og sildenot). Før lottberegningen ble det imidlertid trukket tiende og generelle fellesutgifter som båtleie (hvis båten ikke fikk lott), ''[[Leksikon:fartoll|fartoll]]'' (s.d.), segelleie, rorbu- og hjell-leie osv. Ved fiske eller fangst som krevde mer individuell ekspertise var det for enkelte vanlig med mer enn 1 lott, i sildefisket 2–3 lott til notbas og underbas, og i ishavsfangsten f.eks. skipper 3, maskinist og skytter 2, kokk 1 1/2, mannskapet ellers 1 lott. Bruks-lott var vanlig der mannskapet ikke stilte med hvert sitt bruk. F.eks. tok ''[[Leksikon:synkenota|synkenota]]'' (s.d.) gjerne 1 1/2–2 lott, sildnota f.eks. halvdelen av nettoen når fellesutgifter var gått fra (f.eks. slep, ''[[Leksikon:landslott|landslott]]'' (s.d.)), varsko-lott (andel til dem som varslet om sildeforekomsten), ­losjifartøy osv. Om godtgjørelse til båteiere, se ''[[Leksikon:båtleie|båtleie]]''. For båter som drev ''[[Leksikon:samfiske|samfiske]]'' (s.d.) ble lottoppgjøret foretatt under ett. {{sign|H.D.B.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
[[Kategori:Fiske|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Økonomi|{{PAGENAME}}]]

Sideversjonen fra 5. des. 2008 kl. 23:03

Lott (Mal:Gno. hlutr, Mal:M., del), det økonomiske utbyttet den enkelte fisker (eventuelt også eier av båt eller bruk) fikk etter utrodd fiske. Beregningen rettet seg etter to hovedprinsipper:

I. Lott etter arbeidsinnsatsen innen båtlaget (s.d.). Det normale var her kars-lott eller manns-lott, dvs. full lott, også for høvedsmannen, men for yngre gutter og eldre menn som ikke ytte full tjeneste kunne det gis 1/2 eller 2/3 lott (se halvkar).

II. Lott etter kapital- og risikoforholdet mellom fisker og utreder. Det normale var at fiskeren selv bar risikoen ved fisket og fikk lotten uavkortet. Hvis han var forhyrt for en fast sum for fisket, gikk lotten i sin helhet til utrederen. Fikk fiskeren full utrustning ble den fulle kars-lotten delt mellom utreder og fisker (se halvlotteskar). Båt-lott eller jekte-lott ble også beregnet, likeså eventuell lott til bruket (seinot og sildenot). Før lottberegningen ble det imidlertid trukket tiende og generelle fellesutgifter som båtleie (hvis båten ikke fikk lott), fartoll (s.d.), segelleie, rorbu- og hjell-leie osv. Ved fiske eller fangst som krevde mer individuell ekspertise var det for enkelte vanlig med mer enn 1 lott, i sildefisket 2–3 lott til notbas og underbas, og i ishavsfangsten f.eks. skipper 3, maskinist og skytter 2, kokk 1 1/2, mannskapet ellers 1 lott. Bruks-lott var vanlig der mannskapet ikke stilte med hvert sitt bruk. F.eks. tok synkenota (s.d.) gjerne 1 1/2–2 lott, sildnota f.eks. halvdelen av nettoen når fellesutgifter var gått fra (f.eks. slep, landslott (s.d.)), varsko-lott (andel til dem som varslet om sildeforekomsten), ­losjifartøy osv. Om godtgjørelse til båteiere, se båtleie. For båter som drev samfiske (s.d.) ble lottoppgjøret foretatt under ett. H.D.B.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.