Leksikon:Major: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Major''', tittel som første gang ble tatt i bruk i Norge ved opprettelsen av en egen norsk hær i 1628, tidligere kalt oberstvaktmester. I den førs­te tiden var m. befalingsmenn i gar...)
 
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Major''', tittel som første gang ble tatt i bruk i Norge ved opprettelsen av en egen norsk hær i 1628, tidligere kalt oberstvaktmester. I den førs­te tiden var m. befalingsmenn i garnisonene eller på festningene. Da hærorganisasjonen utover 1700-tallet fikk fastere form, ble m. bataljons­kom­mandører. (Bataljonen var fra 2. halvdel av 1700-årene en operativ underavdeling av regimentet, som sto under ledelse av en oberst. I førs­te halvdel av 1800-tallet var bataljonskommandøren oberstløytnant, men i årene 1866–69 bar de på nytt m.s grad.) Som offisersgrad ran­gerte m. etter oberstløytnanten. S.I.
'''Major''', tittel som første gang ble tatt i bruk i Norge ved opprettelsen av en egen norsk hær i 1628, tidligere kalt ''oberstvaktmester''. I den førs­te tiden var majorer befalingsmenn i garnisonene eller på festningene. Da hærorganisasjonen utover 1700-tallet fikk fastere form, ble majorene bataljons­kom­mandører. (''[[Leksikon:Bataljonen|Bataljonen]]'' var fra 2. halvdel av 1700-årene en operativ underavdeling av ''[[Leksikon:regimentet|regimentet]]'', som sto under ledelse av en ''[[Leksikon:oberst|oberst]]''. I førs­te halvdel av 1800-tallet var bataljonskommandøren oberstløytnant, men i årene 1866–69 bar de på nytt majors grad.) Som offisersgrad ran­gerte major etter oberstløytnanten. {{sign|S.I.}}


{{NHL}}
{{Nhl}}
{{Bm}}
 
[[Kategori:Militære grader|{{PAGENAME}}]]

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 15:04

Major, tittel som første gang ble tatt i bruk i Norge ved opprettelsen av en egen norsk hær i 1628, tidligere kalt oberstvaktmester. I den førs­te tiden var majorer befalingsmenn i garnisonene eller på festningene. Da hærorganisasjonen utover 1700-tallet fikk fastere form, ble majorene bataljons­kom­mandører. (Bataljonen var fra 2. halvdel av 1700-årene en operativ underavdeling av regimentet, som sto under ledelse av en oberst. I førs­te halvdel av 1800-tallet var bataljonskommandøren oberstløytnant, men i årene 1866–69 bar de på nytt majors grad.) Som offisersgrad ran­gerte major etter oberstløytnanten. S.I.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.