322 339
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Mark'''. '''I.''' Vektenhet. A. ''Skålvekt''. Til ut på 1500-tallet regnet for ½ skålpund = 8 øre = 24 ertuger, dvs. 214,32 g; i 1500-årene også delt i 16 lodd. I annen halvdel ...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''I.''' Vektenhet. | '''I.''' Vektenhet. | ||
A. ''Skålvekt''. Til ut på 1500-tallet regnet for ½ skålpund = 8 øre = 24 ertuger, dvs. 214,32 g; i 1500-årene også delt i 16 lodd. I annen halvdel av årh. overtok ''[[Leksikon:mark kølnsk|m. kølnsk]]'' (s.d.) = ½ skålpund = 16 lodd à 4 kvintin, dvs. 233,85 g. Fra 1683 offisielt lik | A. ''Skålvekt''. Til ut på 1500-tallet regnet for ½ ''[[Leksikon:skålpund|skålpund]]'' = 8 ''[[Leksikon:øre|øre]]'' = 24 ''[[Leksikon:ertuger|ertuger]]'', dvs. 214,32 g; i 1500-årene også delt i 16 ''[[Leksikon:lodd|lodd]]''. I annen halvdel av årh. overtok ''[[Leksikon:mark kølnsk|m. kølnsk]]'' (s.d.) = ½ skålpund = 16 lodd à 4 ''[[Leksikon:kvintin|kvintin]]'', dvs. 233,85 g. Fra 1683 offisielt lik bismermark (se nedenfor). Jf. ''[[Leksikon:skålvekt|skålvekt]]''. | ||
B. ''Bismervekt'', lik ½₄ bismerpund, i | B. ''Bismervekt'', lik ½₄ ''[[Leksikon:bismerpund|bismerpund]]'', i middel[[alderen]] og til fram mot 1600 identisk med skålvektmark på 214,32 g. Ca. 1600 kom trolig mark kølnsk (233,85 g) i bruk også i bismervektsystemet (bl.a. herredagsretterbot 1580, ''NHD'' II s. 108f.). Forordn. 1. mai 1683 satte 1 mark = 249,875 g, justert ved lov 28. juli 1824 til 249,056 g. Jf. ''[[Leksikon:bismervekt|bismervekt]]''. | ||
C. ''Skippundvekt''. 1 | C. ''Skippundvekt''. 1 mark eller pundarmark var i 1600-årene og tidligere 257,18 g, og utgjorde ⅓₆ østnorsk ''[[Leksikon:lispund|lispund]]'' = ½₄ vestnorsk og trøndersk lispund. Senere samme vekt som bismermark. Jf. ''[[Leksikon:skippundvekt|skippundvekt]]'' III. | ||
D. ''Kornvekt'' på Vestlandet, lik ½₄ spann korn, beregnet til 321,48 g. Denne | D. ''Kornvekt'' på Vestlandet, lik ½₄ ''[[Leksikon:spann|spann]]'' korn, beregnet til 321,48 g. Denne mark var bare en regneenhet. Se ''[[Leksikon:skippundvekt|skippundvekt]]'' II C. | ||
II. ''Myntenhet''. Oppr. en utmyntet sølvmengde (i småmynt) som i vekt (teoretisk) skulle tilsvare vektmarken, men i ''[[Leksikon:lybsk myntregning|lybsk myntregning]]'' (s.d.), som ble tatt i bruk i Norge ca. 1500, var forholdet mellom sølvmengden i myntmarken og vektmarken (''[[Leksikon:mark kølnsk|m. kølnsk]]'', s.d.) på denne tiden ca. 1:13, og myntmarken ble senere ytterligere sterkt forringet. | II. ''Myntenhet''. Oppr. en utmyntet sølvmengde (i småmynt) som i vekt (teoretisk) skulle tilsvare vektmarken, men i ''[[Leksikon:lybsk myntregning|lybsk myntregning]]'' (s.d.), som ble tatt i bruk i Norge ca. 1500, var forholdet mellom sølvmengden i myntmarken og vektmarken (''[[Leksikon:mark kølnsk|m. kølnsk]]'', s.d.) på denne tiden ca. 1:13, og myntmarken ble senere ytterligere sterkt forringet. | ||
Markmynt ble først slått i Nord-Tyskland i årene like etter 1500. Disse myntene sirkulerte i Norden til en normalkurs av 16 ''[[Leksikon:sk.|sk.]]'' dansk. Omkring 1530 var kursen steget til 17–19 sk. dansk fordi den dansk-norske småmynten i mellomtiden var blitt forringet i forhold til den lybske. Den tidligste utmynting av markmynt i Norge ble trolig foretatt av erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. | |||
Antall skilling pr. | Antall skilling pr. mark og mark pr. [[dlr.]] ([[rdlr.]] kurant): | ||
{| border="0" | | {| border="0" | | ||
| Linje 68: | Linje 68: | ||
|} | |} | ||
I østnorske kilder er gjerne betegnelsen | I østnorske kilder er gjerne betegnelsen mark også brukt om ''[[Leksikon:ort|ort]]'' (= 24 sk. etter [[1625]]). {{sign|H.W.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[Kategori:Mål og vekt|{{PAGENAME}}]] | |||
[[Kategori:Mynt|{{PAGENAME}}]] | |||