322 969
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Markebol'''. '''I.''' I Trøndelag og på Østlandet vestover t.o.m. Aust-Agder var m. en jordegodsenhet som før landskyldfallet i senmiddelalderen normalt kunne svare årlig landskyl...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Markebol'''. '''I.''' I Trøndelag og på Østlandet vestover t.o.m. Aust-Agder var m. en jordegodsenhet som før landskyldfallet i senmiddelalderen normalt kunne svare årlig landskyld til en verdi av 1 forngild mark. M. var på denne tiden delt i 8 ''øresbol'' = 24 ''ertugbol''; rundt Oslofjorden og nordover t.o.m. Toten var dessuten 1 ertugbol = 20 ''penningbol''. Landskylda av 1 m. kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne m.regningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.). | '''Markebol'''. '''I.''' I Trøndelag og på Østlandet vestover t.o.m. Aust-Agder var m. en jordegodsenhet som før landskyldfallet i senmiddelalderen normalt kunne svare årlig landskyld til en verdi av 1 ''[[Leksikon:forngild|forngild]]'' mark. M. var på denne tiden delt i 8 ''øresbol'' = 24 ''ertugbol''; rundt Oslofjorden og nordover t.o.m. Toten var dessuten 1 ertugbol = 20 ''penningbol''. Landskylda av 1 m. kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne m.regningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.). | ||
I Trøndelag forsvant m.regningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol pr. ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:boltallet|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign|H.W.}} | I Trøndelag forsvant m.regningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol pr. ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:boltallet|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign|H.W.}} | ||