Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
F1
(forkortelse) |
(F1) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{allmenning|Masovn}} | {{allmenning|Masovn}} | ||
{{thumb|NHL248 1.jpg|Ill.: {{sign|K.R.}}}} | |||
<onlyinclude>{{thumb|NHL248 2.jpg|Ill.: {{sign|K.R.}}}} | |||
'''Masovn''', ovnstype til framstilling av råjern. Masovn ble første gang tatt i bruk i Norge i 1622 ([[Bærum Jernverk]]). Fig. viser en masovn av vallonsk type (etter Rinman: ''Bergverks-Lexicon''). | '''[[Leksikon:Masovn|Masovn]]''', ovnstype til framstilling av råjern. Masovn ble første gang tatt i bruk i Norge i [[1622]] ([[Bærum Jernverk]]). Fig. viser en masovn av vallonsk type (etter Rinman: ''Bergverks-Lexicon''). </onlyinclude> | ||
Kjernen i masovnen var pipa (a), som på vallonske ovner hadde sirkulært tverrsnitt. Den var bygd opp av noenlunde ildfast sandstein (''stellstein'', b) omgitt av en bakmur (c). Deretter fulgte en sandfylling (d), en ringmur (e), en fylling av gråstein og leire (f) og endelig yttermuren, som ble holdt sammen med ankerjern. Rundt toppen av pipa var ''kransen'' bygd. Herfra foregikk påfyllingen (''beskikningen'') av ovnen, et arbeid som ble utført av ''kullharkere'' og ''oppgivere'' (''oppsettere''). Kransen hadde røykåpning i taket. | <onlyinclude>Kjernen i masovnen var pipa (a), som på vallonske ovner hadde sirkulært tverrsnitt. Den var bygd opp av noenlunde ildfast sandstein (''stellstein'', b) omgitt av en bakmur (c). Deretter fulgte en sandfylling (d), en ringmur (e), en fylling av gråstein og leire (f) og endelig yttermuren, som ble holdt sammen med ankerjern. Rundt toppen av pipa var ''kransen'' bygd. Herfra foregikk påfyllingen (''beskikningen'') av ovnen, et arbeid som ble utført av ''kullharkere'' og ''oppgivere'' (''oppsettere''). Kransen hadde røykåpning i taket. </onlyinclude> | ||
Masovn ble fyrt nedenfra, og temperaturen ble brakt i været ved hjelp av 1–2 store belger ({{ty.}} ''Gebläse'', {{n.}}) (g) plassert i ''belgbrystet'' (h) og drevet med vasshjul som gjerne sto i et tilbygd ''hjulhus''. Når masovnen skulle settes i drift («påblæses»), ble pipa fylt med kull som ble holdt glødende i 14 uker inntil masovnen var gjennomvarm. Deretter satte man på kull og malm lagvis etter bestemte regler. | <onlyinclude>Masovn ble fyrt nedenfra, og temperaturen ble brakt i været ved hjelp av 1–2 store belger ({{ty.}} ''Gebläse'', {{n.}}) (g) plassert i ''belgbrystet'' (h) og drevet med vasshjul som gjerne sto i et tilbygd ''hjulhus''. Når masovnen skulle settes i drift («påblæses»), ble pipa fylt med kull som ble holdt glødende i 14 uker inntil masovnen var gjennomvarm. </onlyinclude> Deretter satte man på kull og malm lagvis etter bestemte regler. | ||
Råjernet ble tappet ut av et hull i nederste del av pipa, ''stellet'' (ty. ''Gestell'', n.). Uttappingen skjedde fra ''utslags-'' eller ''timpelbrystet''. Noe av råjernet gikk umiddelbart til støping i et tilbygd ''[[Leksikon:formerhus|formerhus]]'' (s.d.), noe ble viderebehandlet til smibart jern (se ''[[Leksikon:ferske|ferske]]'', {{v.}} og ''[[Leksikon:hammer|hammer]]''). Tidsrommet mellom på- og utblåsing («blæsningstiden») var i lengste fall 2–3 år. Etter så lang tid var det bl.a. nødvendig å skifte ut stellsteinene. | Råjernet ble tappet ut av et hull i nederste del av pipa, ''stellet'' (ty. ''Gestell'', n.). Uttappingen skjedde fra ''utslags-'' eller ''timpelbrystet''. Noe av råjernet gikk umiddelbart til støping i et tilbygd ''[[Leksikon:formerhus|formerhus]]'' (s.d.), noe ble viderebehandlet til smibart jern (se ''[[Leksikon:ferske|ferske]]'', {{v.}} og ''[[Leksikon:hammer|hammer]]''). Tidsrommet mellom på- og utblåsing («blæsningstiden») var i lengste fall 2–3 år. Etter så lang tid var det bl.a. nødvendig å skifte ut stellsteinene. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
{{F1}} | |||
[[Kategori:Jernverk|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Jernverk|{{PAGENAME}}]] | ||