Leksikon:Matrikkel: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»
mIngen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''Matrikkel''' ({{lat.}} ''matricula'', fortegnelse, liste) kan brukes om forskjellige typer lister eller registre, men forekommer i dag helst som betegnelse på et offentlig register over grunneiendom. Den någjeldende matrikkel for landdistriktene fører opp gårdens og brukets navn, eier eller bruker og matrikkelskyld. Gårdene står i topografisk orden, og alle eiendommene har [[gårdsnummer]] og [[bruksnummer]].
<onlyinclude>'''Matrikkel''' ([[latin]] ''matricula'', fortegnelse, liste) kan brukes om forskjellige typer lister eller registre, men forekommer i dag helst som betegnelse på et offentlig register over grunneiendom. Den någjeldende matrikkel for landdistriktene fører opp gårdens og brukets navn, eier eller bruker og matrikkelskyld. Gårdene står i topografisk orden, og alle eiendommene har [[gårdsnummer]] og [[bruksnummer]].


Denne matrikkelen har sitt opphav i lensjordebøkene, registre over offentlig eiendom og faste offentlige inntekter, og i skattemanntall fra 1500- og 1600-tallet. Behovet for en skattereform, som ga økte statsinntekter og fordelte byrdene mer i samsvar med den faktiske skatteevne, ble stadig mer påtrengende, og var i 1640-årene akutt. Utlignings­måten for landskatten (kontribusjonen) ble derfor lagt om. Fra [[1647]] skulle grunnlaget være en kombinasjon av ''[[Leksikon:Gårdklasser|gårdklasse]]'' (s.d.) og [[Leksikon:Landskyld|landskyld]]. Til dette formålet krevde skattebrevet opplysninger om landskyldstørrelse, eierforhold og bygselrådighet. Eldre skattemanntall hadde bare gitt bruker- og gårdsnavn, foruten skattebeløpet. Den nye versjonen er senere blitt kalt en ''[[Skattematrikkelen 1647|skattematrikkel]]''. Nyere matrikler og forarbeider til matrikler ga ofte andre opplysninger i tillegg, men de hadde alle til fremste oppgave å være fundament for skatteligning.</onlyinclude>
Denne matrikkelen har sitt opphav i lensjordebøkene, registre over offentlig eiendom og faste offentlige inntekter, og i skattemanntall fra 1500- og 1600-tallet. Behovet for en skattereform, som ga økte statsinntekter og fordelte byrdene mer i samsvar med den faktiske skatteevne, ble stadig mer påtrengende, og var i 1640-årene akutt. Utlignings­måten for landskatten (kontribusjonen) ble derfor lagt om. Fra [[1647]] skulle grunnlaget være en kombinasjon av ''[[Leksikon:Gårdklasser|gårdklasse]]'' (s.d.) og [[Leksikon:Landskyld|landskyld]]. Til dette formålet krevde skattebrevet opplysninger om landskyldstørrelse, eierforhold og bygselrådighet. Eldre skattemanntall hadde bare gitt bruker- og gårdsnavn, foruten skattebeløpet. Den nye versjonen er senere blitt kalt en ''[[Skattematrikkelen 1647|skattematrikkel]]''. Nyere matrikler og forarbeider til matrikler ga ofte andre opplysninger i tillegg, men de hadde alle til fremste oppgave å være fundament for skatteligning.</onlyinclude>