Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
rettet rødlenke
Ingen redigeringsforklaring |
m (rettet rødlenke) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Norges rikes kansler''' var en tittel som sporadisk ble tatt i bruk om de norske kanslerne allerede i [[Kalmarunionen]]s tid, fortrinnsvis under interregna, som etter [[Christoffer av Bayern]]s død i [[1448]] (''DN'' XXI nr. 446) og etter [[Christian I]]’s død i [[1481]] (''DN'' XXI nr. 593), og som ble fast embetstittel etter [[1537]]. | '''Norges rikes kansler''' var en tittel som sporadisk ble tatt i bruk om de norske kanslerne allerede i [[Kalmarunionen]]s tid, fortrinnsvis under interregna, som etter [[Christoffer av Bayern]]s død i [[1448]] (''DN'' XXI nr. 446) og etter [[Christian I]]’s død i [[1481]] (''DN'' XXI nr. 593), og som ble fast embetstittel etter [[1537]]. | ||
Det norske kanslerembetet har røtter tilbake til [[høymiddelalderen]]. I [[Magnus Lagabøte]]s [[ | Det norske kanslerembetet har røtter tilbake til [[høymiddelalderen]]. I [[Magnus Lagabøte]]s [[Leksikon:Skrå|hirdskrå]] er det fastsatt bestemmelser for kanslerens plikter og rettigheter. Kanslerinstruksen sier at kansleren skal ha lendmanns rang og veitsle, og hans oppgaver består i å oppbevare kongens segl, utferdige de brev kongen ber ham om, føre tilsyn med kronens gods og fungere som kongens sendemann når han blir bedt om det. (NglL II s. 409–410.) [[Håkon V]] bestemte i [[1314]] at prosten ved [[Mariakirken i Oslo]] alltid skulle være kongens kansler (DN I s. 127). Gjennom denne forordn. ble en av sentraladministrasjonens viktigste embeter knyttet til den kgl. kapellgeistlighet. | ||
Kansleren kom til å spille en viktig rolle i norsk statsstyre gjennom det meste av 1300-tallet, skjønt kanskje ikke så framtredende som Håkon V hadde tenkt seg. Dette skyldtes utviklingen av et norsk riksråd, og en riksrådsformannsstilling (drottsete), som i perioder ledet riksstyret. Som følge av den nordiske treriksunionen og etableringen av en unionell sentraladministrasjon i Danmark etter 1400 forsvant mye av grunnlaget for den norske kanslerstillingen. | Kansleren kom til å spille en viktig rolle i norsk statsstyre gjennom det meste av 1300-tallet, skjønt kanskje ikke så framtredende som Håkon V hadde tenkt seg. Dette skyldtes utviklingen av et norsk riksråd, og en riksrådsformannsstilling (drottsete), som i perioder ledet riksstyret. Som følge av den nordiske treriksunionen og etableringen av en unionell sentraladministrasjon i Danmark etter 1400 forsvant mye av grunnlaget for den norske kanslerstillingen. | ||