Leksikon:Påske: Forskjell mellom sideversjoner

Påske, opprinnelse en jødisk årsfest. Navnet kommer av mlat. pascha etter hebr., ‘overgang’. P. ble i kristen tradisjon knyttet til Jesu lidelse og oppstandelse. Påskedag faller mellom 22/3 og 25/4, og markerer avslutningen av en 7 uker lang fastetid (langfaste) som innledes askeonsdag. Skjærtorsdag og langfredag var i middelalderen ikke vanlige messedager («festa chori», kun feiret av geistligheten). Dette har muligens også vært tilfelle på reformasjonstiden, men Kirkeritualet 1685 og C.5. no. lov 2-4-5 foreskrev gudstjenester på disse dagene; på skjærtorsdag skulle prekenen handle om nattverden og dens bruk, langfredag var viet lidelseshistorien. 3. påskedag ble avskaffet ved forordn. 26/10 1770.

Iflg. folketradisjonen kunne man mange steder «døpe» kalver og lam skjærtorsdag, mens man langfredag skulle faste, gjøre grovarbeid og «lide med Kristus». Første p.dag gikk mange på topper og fjell for å se solen danse i glede over oppstandelsen. En rekke værmerker er også knyttet til p. A.B.A.