323 355
redigeringer
allmenning-lenke
(lenke) |
(allmenning-lenke) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{allmenning|pantebok}} | |||
'''Pantebok''', det er en bok hvor tinglysingsbetjenten, på landet ''[[Leksikon:sorenskriveren|sorenskriveren]]'' og i byen ''[[Leksikon:byskriveren|byskriveren]]'', skulle føre inn alle tinglyste dokumenter, fortrinnsvis vedrørende fast eiendom. Det første påbudet om føring av pantebok kom i Christian IV.s store recess av 1643. Påbudet, som ikke ble etterlevd, ble fornyet i [[C.5. no. lov]] (1–8–4), og etter denne tid ble det innført pantebok ved de fleste rettsskriverembeter i Norge. Allmenn utbredelse fikk pantebok imidlertid først på 1700-tallet, men i enkelte byer har det vært ført pantebok allerede i 1670-årene. Ved kgl. forordn. av 7. februar [[1738]] ble det på ny påbudt at alle rettsskrivere ved over- og underrettene i Norge skulle føre pantebok, og i tiden som fulgte, kom det stadig nye bestemmelser om tinglysingsstellet i Norge. | '''Pantebok''', det er en bok hvor tinglysingsbetjenten, på landet ''[[Leksikon:sorenskriveren|sorenskriveren]]'' og i byen ''[[Leksikon:byskriveren|byskriveren]]'', skulle føre inn alle tinglyste dokumenter, fortrinnsvis vedrørende fast eiendom. Det første påbudet om føring av pantebok kom i Christian IV.s store recess av 1643. Påbudet, som ikke ble etterlevd, ble fornyet i [[C.5. no. lov]] (1–8–4), og etter denne tid ble det innført pantebok ved de fleste rettsskriverembeter i Norge. Allmenn utbredelse fikk pantebok imidlertid først på 1700-tallet, men i enkelte byer har det vært ført pantebok allerede i 1670-årene. Ved kgl. forordn. av 7. februar [[1738]] ble det på ny påbudt at alle rettsskrivere ved over- og underrettene i Norge skulle føre pantebok, og i tiden som fulgte, kom det stadig nye bestemmelser om tinglysingsstellet i Norge. | ||