276 671
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Patronatsrett''' ( | '''Patronatsrett''' ([[latin]] ''jus patronatus''), opprinnelig et kompleks av rettigheter og såkalte ærefulle plikter som i [[middelalderen]] erstattet legfolks eiendomsrett til kirker. En av de viktigste rettighetene som inngikk i patronatsrett, var patronens rett til å foreslå prest til patronatskirken, presentasjonsrett (''jus presentandi''). Fra presentasjonsretten var ikke veien lang til kallsrett (''jus vocandi''). Den eneste verdslige kirkepatron av betydning i Norge i middelalderen var kongen, som i [[1247]] ble innrømmet patronatsrett til de kongelige kapellene. Adelens private patronatsrett ble besluttet opprettholdt i under riksmøtet i København høsten [[1536]], men bestemmelsen hadde knapt relevans for Norge på det tidspunktet. Etter et par generasjoner begynte dessuten kongene å overdra patronatsrett til enkelte adelsmenn, særlig gjaldt dette fra [[1640]]-årene. Patronatsrett ble ofte innrømmet sammen med andre særretter som f.eks. birkerett (jf. ''[[Leksikon:birk|birk]]''). Det sentrale i denne nye patronatsretten var kallsretten, i tillegg kom visse økonomiske fordeler som kirkepatronens rett til kirketienden og andre kirkelige inntekter. Den nye patronatsrett fikk, liksom birkeretten, liten utbredelse i Norge, og de økonomiske fordelene telte lite for de få kirkepatronene som fantes. {{sign|S.I.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Kirkerett|{{PAGENAME}}]] | |||
[[Kategori:Justisvesen|{{PAGENAME}}]] |