322 339
redigeringer
Leksikon:Prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Leksikon:Prestegjeld]]''' (historisk sett «det distrikt som gir en prest ytelser»), embetsområde for en prest som har fulle plikter og retter (sogneprest). Betegnelsen prestegjeld forutsetter den etterreformatoriske embetskirkeordning, der kirkens lokale organisering hadde ett prinsipp: all geistlig betjening av menigheten skjedde ved og gjennom den prest som hadde et geografisk avgrenset tjenesteområde. Dette prinsipp var også vanlig i middelalderen, da menighetene ble betjent av sin sogneprest, som hadde plikt til å være i sitt distrikt og ikke minst døpe og motta skriftemål straks dette trengtes. Det var likevel ikke det eneste prinsipp, både fordi sekulærgeistligheten (se ''[[Leksikon:prest|prest]]'') var mer differensiert og fordi regulærgeistligheten og tiggermunkene betjente områder større enn ett sogn. | {{allmenning|Prestegjeld}} | ||
'''[[Leksikon:Prestegjeld|Prestegjeld]]''' (historisk sett «det distrikt som gir en prest ytelser»), embetsområde for en prest som har fulle plikter og retter (sogneprest). Betegnelsen prestegjeld forutsetter den etterreformatoriske embetskirkeordning, der kirkens lokale organisering hadde ett prinsipp: all geistlig betjening av menigheten skjedde ved og gjennom den prest som hadde et geografisk avgrenset tjenesteområde. Dette prinsipp var også vanlig i middelalderen, da menighetene ble betjent av sin sogneprest, som hadde plikt til å være i sitt distrikt og ikke minst døpe og motta skriftemål straks dette trengtes. Det var likevel ikke det eneste prinsipp, både fordi sekulærgeistligheten (se ''[[Leksikon:prest|prest]]'') var mer differensiert og fordi regulærgeistligheten og tiggermunkene betjente områder større enn ett sogn. | |||
Et prestegjeld kan utgjøres av ett eller flere sogn ({{gno.}} ''sókn'', {{f.}}, av ''sœkja'', {{v.}}, ‘søke’, dvs. det distrikt hvis beboere søker til en kirke). Har prestegjeldet flere sogn, bebos i regelen hovedsognet av sognepresten og har hovedkirken, mens annekssognet har egen annekskirke. Prestegjeld og sogn kan også ha hjelpekirker, kapeller, som søkes av deler av prestegjeldets beboere. Inndelingen i sogn eller prestegjeld ble som del av biskopenes plikt og rett utformet i middelalderen, da man stilte krav om at sognet måtte ha kirke, ''[[Leksikon:kirkegård|kirkegård]]'' og prest. | Et prestegjeld kan utgjøres av ett eller flere sogn ({{gno.}} ''sókn'', {{f.}}, av ''sœkja'', {{v.}}, ‘søke’, dvs. det distrikt hvis beboere søker til en kirke). Har prestegjeldet flere sogn, bebos i regelen hovedsognet av sognepresten og har hovedkirken, mens annekssognet har egen annekskirke. Prestegjeld og sogn kan også ha hjelpekirker, kapeller, som søkes av deler av prestegjeldets beboere. Inndelingen i sogn eller prestegjeld ble som del av biskopenes plikt og rett utformet i middelalderen, da man stilte krav om at sognet måtte ha kirke, ''[[Leksikon:kirkegård|kirkegård]]'' og prest. | ||
| Linje 19: | Linje 20: | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Prestegjeld| ]] | ||