Leksikon:Prostene: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
Den prostestillingen vi møter etter reformasjonen, og som var en rent geistlig stilling, hadde knapt mer enn navnet til felles med middelalderens prosteombud. De nye prostene skulle bare ha med geistlige anliggender å gjøre, og de ble gjerne kalt religions-prost. eller herreds-proster for å skille dem fra lensherrens hovmanns- og regnskaps-proster. Prostene i stiftsbyene ble kalt stifts-proster, senere dom-proster, og de skulle fungere som biskopens vikarer.
Den prostestillingen vi møter etter reformasjonen, og som var en rent geistlig stilling, hadde knapt mer enn navnet til felles med middelalderens prosteombud. De nye prostene skulle bare ha med geistlige anliggender å gjøre, og de ble gjerne kalt religions-prost. eller herreds-proster for å skille dem fra lensherrens hovmanns- og regnskaps-proster. Prostene i stiftsbyene ble kalt stifts-proster, senere dom-proster, og de skulle fungere som biskopens vikarer.


Den evangelisk-lutherske prosten skulle i første rekke tjene som mellomledd mellom superintendenten (biskopen) og geistligheten i prostiet, og som superintendentens medhjelper skulle han blant annet visitere prostiet årlig og kommunisere sin overordnedes påbud til sine prestekolleger. Prostene ble også tillagt visse judisielle funksjoner som overinstans i en del geistlige saker. (Se kirkelig jurisdiksjon.) Som mellommann mellom ''[[Leksikon:skolekommisjonen|skolekommisjonen]]'' (s.d.) og ''[[Leksikon:stiftsdireksjonen|stiftsdireksjonen]]'' (s.d.) fikk p. dessuten en sentral stilling i allmueskolevesenet fra midten av 1700-tallet. Ved siden av å være geistlig embetsmann i den konfesjonelle staten bar p. også preg av å være geistlig tillitsmann. Det var alltid en av sogneprestene i prostiet som var prostene, og han ble valgt av de øvrige sogneprestene. Valgordningen ble stadfestet i C.5. no. lov 1687 (2–16–2) og på nytt i reskr. av 23. des. 1740 (Fogtman IV, 2 s. 141), men valget trengte nå kgl. approbasjon, og biskopens innflytelse ved valget ble styrket. {{sign|S.I.}}
Den evangelisk-lutherske prosten skulle i første rekke tjene som mellomledd mellom superintendenten (biskopen) og geistligheten i prostiet, og som superintendentens medhjelper skulle han blant annet visitere prostiet årlig og kommunisere sin overordnedes påbud til sine prestekolleger. Prostene ble også tillagt visse judisielle funksjoner som overinstans i en del geistlige saker. (Se kirkelig jurisdiksjon.) Som mellommann mellom ''[[Leksikon:skolekommisjon|skolekommisjonen]]'' (s.d.) og ''[[Leksikon:stiftsdireksjonen|stiftsdireksjonen]]'' (s.d.) fikk p. dessuten en sentral stilling i allmueskolevesenet fra midten av 1700-tallet. Ved siden av å være geistlig embetsmann i den konfesjonelle staten bar p. også preg av å være geistlig tillitsmann. Det var alltid en av sogneprestene i prostiet som var prostene, og han ble valgt av de øvrige sogneprestene. Valgordningen ble stadfestet i C.5. no. lov 1687 (2–16–2) og på nytt i reskr. av 23. des. 1740 (Fogtman IV, 2 s. 141), men valget trengte nå kgl. approbasjon, og biskopens innflytelse ved valget ble styrket. {{sign|S.I.}}


{{nhl}}
{{nhl}}