322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ola Alsvik (samtale | bidrag) mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Prostene''' ({{lat}} | '''Prostene''' ({{lat.}} ''praepositus'', {{gno}}. ''prófastr'') var før reformasjonen lokale biskopsombudsmenn som bisto biskopen i styret av bispedømmet. Prostene etterfulgte i løpet av høymiddelalderen de biskoppelige årmennene. Enkelte samtidskilder betegner prostene som biskopens ''[[Leksikon:lensmenn|lensmenn]]'', hvilket viser til prostenes ansvar for å oppebære de biskoppelige inntektene. Jens Arup Seip har i ''Sættargjerden i Tunsberg'' påvist parallelliteten mellom biskopenes og kongens forvaltning og karakterisert prostene som biskopens sysselmann og officialen som biskopens lagmann. Biskopen kunne nytte verdslige menn som prostene, men som oftest var det en av sogneprestene som var prost. | ||
Ved reformasjonen ble bispeembetet opphevet, og de oppgavene som i det tidligere bispestyret hadde ligget til prostene, ble overført til nye verdslige tjenestemenn. Det var lensherrene som fikk ansvaret for forvaltningen av det tidligere kirkegodset, og de tilsatte gjerne egne tjenestemenn til å føre tilsyn med «stigtens gods», såkalte hovmanns-prost eller regnskaps-prostene, som for øvrig ble avløst av ''[[Leksikon:stiftsskrivere|stiftsskrivere]]'' (s.d.) i [[1574]]. | Ved reformasjonen ble bispeembetet opphevet, og de oppgavene som i det tidligere bispestyret hadde ligget til prostene, ble overført til nye verdslige tjenestemenn. Det var lensherrene som fikk ansvaret for forvaltningen av det tidligere kirkegodset, og de tilsatte gjerne egne tjenestemenn til å føre tilsyn med «stigtens gods», såkalte hovmanns-prost eller regnskaps-prostene, som for øvrig ble avløst av ''[[Leksikon:stiftsskrivere|stiftsskrivere]]'' (s.d.) i [[1574]]. | ||