Leksikon:Rav: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: m. (kveiterav), finnene og den feite randa (ca. en håndsbredd) av kveitekjøttet langs¬med finnene, avskåret og vindtørket. R. ble allerede på 1500-tallet produsert i store mengder. I ...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
m. (kveiterav), finnene og den feite randa (ca. en håndsbredd) av kveitekjøttet langs¬med finnene, avskåret og vindtørket. R. ble allerede på 1500-tallet produsert i store mengder. I 1600-
'''Rav''', m. (''kveiterav''), finnene og den feite randa (ca. en håndsbredd) av kveitekjøttet langsmed finnene, avskåret og vindtørket. Rav ble allerede på 1500-tallet produsert i store mengder. I 1600-årene nevnes også rav som var saltet i tønner; ellers regnes rav vanligvis i stykker eller etter vekt. Ravhoder er tørkede kveitehoder, mens hvalrav. er spermasett fra hjernen på visse hvalsorter. Jf.  
årene nevnes også r. som var saltet i tønner; ellers regnes r. vanligvis i stykker eller etter vekt.
R.hoder er tørkede kveitehoder, mens hval-r. er spermasett fra hjernen på visse hvalsorter. Jf.  
rekling, skårkveite, hus. H.D.B.
rekling, skårkveite, hus. H.D.B.


{{nhl}}
{{nhl}}

Sideversjonen fra 14. jul. 2008 kl. 08:55

Rav, m. (kveiterav), finnene og den feite randa (ca. en håndsbredd) av kveitekjøttet langsmed finnene, avskåret og vindtørket. Rav ble allerede på 1500-tallet produsert i store mengder. I 1600-årene nevnes også rav som var saltet i tønner; ellers regnes rav vanligvis i stykker eller etter vekt. Ravhoder er tørkede kveitehoder, mens hvalrav. er spermasett fra hjernen på visse hvalsorter. Jf. rekling, skårkveite, hus. H.D.B.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.