Sideversjon per 10. jun. 2008 kl. 11:56 av Marthe Glad(samtale | bidrag)(Ny side: (mlat. pl. regalia, også iura regalia), i videste forstand fellesbetegnelse på en fyrstes høyhetsrettigheter og de rettighetene som var avledet av disse. Det finnes imidlertid ingen klar...)
(mlat. pl. regalia, også iura regalia), i videste forstand fellesbetegnelse på en fyrstes høyhetsrettigheter og de rettighetene som var avledet av disse. Det finnes imidlertid ingen klar og entydig definisjon av ordet r. Fra senmiddelalderen ble r.begrepet delt inn i to kategorier. Regalia maiora eller r. alta og r. essentialia sto for fyrs¬tens sentrale suverenitetsretter, som f.eks. retten til å styre landet, opprettholde lov og orden osv. Regalia minora eller r. bassa og r. accidentalia ble brukt om rettigheter som hovedsakelig var av økonomisk art. Det er vanligvis disse det tenkes på når det tales om forskjellige r. På 1500- og 1600-tallet ble læren om r. videre utbygd, og r.retten kom til å spille en betydelig rolle for den dansk-norske kongemaktens økonomiske politikk. R.begrepet ble opprettholdt under eneveldet selv om den opprinnelige teoretiske begrunnelsen for r. ikke lenger eksisterte i og med at kongens suverenitet i prinsippet var blitt absolutt.
Alt fra høymiddelalderen hadde de norske kongene flere finansielle r., bl.a. forskjellige rettigheter i allmenningene som f.eks. retten til å sette ned rydningsmenn. De ble kongens leilendinger og måtte betale landskyld av rydningsbruket. Ved inngangen til moderne tid ble denne retten utvidet til et kgl. krav om eiendomsrett til allmenningene. Kravet skapte mye strid ut over 1500-tallet, men det ble etter hvert godtatt at alle gjen- og nyrydninger i allmenningene var å betrakte som kronens eiendom. Kongen hadde også rett til arveløst gods, og han hadde mynt-r., det vil si enerett til
å slå mynt. Når erkebiskopene også i perioder
slo mynt var det i kraft av et kgl. privilegium.
Kongen hadde dessuten vrakrett og flere mindre rettigheter.
På 1500-tallet kom nye rettigheter i tillegg. F.eks. ble de norske malmforekomstene i samsvar med ty. bergrett betraktet som et r. Dette
synet kom til uttrykk allerede i dronning Margretes tid (rundt år 1400), men fikk avgjørende betydning først fra Christian III.s tid, da kongemakten for alvor forsøkte å bygge opp en bergverksnæring i Norge. Toll-r. fikk etter hvert stor betydning for kongemaktens økonomi utover 1500-
tallet, ikke minst som følge av veksten i trelast¬næringen. (L. Hamre: Regale, KLNM XIII.) S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
