Leksikon:Rentekammeret: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Lenket.)
Linje 1: Linje 1:
'''Rentekammeret''' eller ''renteriet'', sto for oppebørsel og revisjon av statens inntekter og var dertil rikets hovedkasse. (Kongen hadde til langt ut på 1700-tallet en egen kasse, også kalt partikulærkammeret eller chatolkassen, hvor bl.a. øresundtollen, tollen fra det nordafjelske Norge og enkelte andre off. inntekter ble innbetalt. Dertil kom flere spesialkasser.)
'''Rentekammeret''' eller ''renteriet'', sto for [[oppebørsel]] og revisjon av statens inntekter og var dertil rikets hovedkasse. (Kongen hadde til langt ut på 1700-tallet en egen kasse, også kalt partikulærkammeret eller chatolkassen, hvor bl.a. øresundtollen, tollen fra det nordafjelske Norge og enkelte andre off. inntekter ble innbetalt. Dertil kom flere spesialkasser.)


Rentekammeret ble fram til [[1660]] ledet av rikshovmesteren (jf. ''[[Leksikon:riksembetsmenn|riksembetsmenn]]''). Rentekammerets ekspedisjoner gikk gjennom ''[[Leksikon:kanselliet|kanselliet]]'' (s.d.). Hvordan myndighetsområdet ble fordelt mellom rikshovmester og kansler, er ikke kjent. Den daglige virksomhet i rentekammeret ble forestått av et varierende antall rentemestre (i den nærmeste tiden før 1660 3 stk.) samt en rekke underordnede renteskrivere.
Rentekammeret ble fram til [[1660]] ledet av rikshovmesteren (jf. ''[[Leksikon:riksembetsmenn|riksembetsmenn]]''). Rentekammerets ekspedisjoner gikk gjennom ''[[Leksikon:kanselliet|kanselliet]]'' (s.d.). Hvordan myndighetsområdet ble fordelt mellom rikshovmester og kansler, er ikke kjent. Den daglige virksomhet i rentekammeret ble forestått av et varierende antall rentemestre (i den nærmeste tiden før 1660 3 stk.) samt en rekke underordnede renteskrivere.