Reskript ble i enevoldstiden brukt om kgl. befalinger rettet til en eller flere bestemte personer eller myndigheter, f.eks. et regjeringskollegium. Betegnelser som instruksjon, reglement, anordning o. fl. kunne benyttes i samme betydning. R. angikk som oftest spesielle saker, men kunne også inneholde allmenne rettsregler og ha lovs karakter. For at r. skulle få allmenn gyldighet og lovs kraft, var det regelen, om ikke nødvendig, at r. ble bekjentgjort av mottageren, f.eks. kanselliet eller rentekammeret (jf. forordning). S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
