322 840
redigeringer
lenkeretting
mIngen redigeringsforklaring |
(lenkeretting) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Riksembetene''' var aristokratiets viktigste posisjoner i riksstyret under ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalismen|riksrådskonstitusjonalismen]]'' (s.d.). Liksom [[senmiddelalderen]]s nordiske riksråd vokste fram av høymiddelalderens kongsråd, hadde riksembetene sitt opphav i tidligere hird- og hoffembeter. | '''Riksembetene''' var aristokratiets viktigste posisjoner i riksstyret under ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalismen|riksrådskonstitusjonalismen]]'' (s.d.). Liksom [[senmiddelalderen]]s nordiske riksråd vokste fram av høymiddelalderens kongsråd, hadde riksembetene sitt opphav i tidligere hird- og hoffembeter. | ||
Reaksjonen mot dronning [[ | Reaksjonen mot dronning [[Margrete Valdemarsdatter|Margaretas]] og [[Erik av Pommern]]s dominale unionsregime etter 1434 påskyndet denne utvikingen. For de nordiske riksrådene var målet å omdanne unionen til et løsere fellesskap samlet under et konstitusjonalistisk monarki og med betydelig selvstyre for de enkelte rikene under ledelse av sine respektive riksråd og med riksembetsmennene i spissen for riksstyret. Dette kan dokumenteres gjennom en rekke forfatningsutkast i 1430-årene, og ble først forsøkt realisert under Christoffer av Bayern i 1440-årene, og senere under vakansene 1448–50, 1481–83 og i 1512, skjønt allerede i 1481 synes de separatistiske tendensene å ha vunnet et overtak over de konstitusjonalistiske i Sverige. | ||
Selv om utviklingen av riksembetene var et fellesnordisk fenomen i senmiddelalderen, kom de til å spille en langt mindre rolle i Norge enn i de andre nordiske land. Vi kan i grunnen bare tale om ett riksembete hos oss i denne perioden, nemlig drottseten, da de øvrige hirdembetene, så som stallare og merkesmann, forsvant allerede tidlig på 1300-talet. Drottseten, som ifølge [[Hirdskråen]] fra 1270-årene var et forholdsvis beskjedent hirdembete med ansvar for hirdens forpleining, fungerte fra 1320-årene som kongens stedfortreder når kongen selv ikke kunne forestå styret, som f.eks. mens Magnus Eriksson var umyndig (1323–32) eller da han i 1330-årene var på frierferd i Flandern. I egenskap av riksvikar framstår drottseten samtidig som riksrådsformann. Dette skjedde første gang i 1323 og siste gang fra 1439. Det er grunn til å tro at drottseteembetets sentrale plassering i Norge fra 1320-årene av skyldes svensk innflytelse. Embetet sto for øvrig ofte ubesatt. | Selv om utviklingen av riksembetene var et fellesnordisk fenomen i senmiddelalderen, kom de til å spille en langt mindre rolle i Norge enn i de andre nordiske land. Vi kan i grunnen bare tale om ett riksembete hos oss i denne perioden, nemlig drottseten, da de øvrige hirdembetene, så som stallare og merkesmann, forsvant allerede tidlig på 1300-talet. Drottseten, som ifølge [[Hirdskråen]] fra 1270-årene var et forholdsvis beskjedent hirdembete med ansvar for hirdens forpleining, fungerte fra 1320-årene som kongens stedfortreder når kongen selv ikke kunne forestå styret, som f.eks. mens Magnus Eriksson var umyndig (1323–32) eller da han i 1330-årene var på frierferd i Flandern. I egenskap av riksvikar framstår drottseten samtidig som riksrådsformann. Dette skjedde første gang i 1323 og siste gang fra 1439. Det er grunn til å tro at drottseteembetets sentrale plassering i Norge fra 1320-årene av skyldes svensk innflytelse. Embetet sto for øvrig ofte ubesatt. | ||