Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
Leksikon:Riksrådskonstitusjonalisme (vis kilde)
Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 13:00
, 22. aug. 2008ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Riksrådskonstitusjonalisme''' er det navnet historikerne har satt på Norges og Danmark-Norges forfatning fram til 1660. Riksrådskonstitusjonalisme settes som forfatningstype gjerne opp mot eneveldet. Til forskjell fra den eneveldige kongen var den riksrådskonstitusjonalistiske konges makt begrenset av rettslige, institusjonelle, politiske og ideologiske forhold. | '''Riksrådskonstitusjonalisme''' er det navnet historikerne har satt på Norges og Danmark-Norges forfatning fram til 1660. Riksrådskonstitusjonalisme settes som forfatningstype gjerne opp mot eneveldet. Til forskjell fra den eneveldige kongen var den riksrådskonstitusjonalistiske konges makt begrenset av rettslige, institusjonelle, politiske og ideologiske forhold. | ||
De rettslige forhold: Norge og Danmark var valgriker. (Se ''[[Leksikon:tronfølge|tronfølge]]'' I.) Kongen var forpliktet til å styre i samsvar med lov og sedvane. Loven var suveren og ble ikke ansett som en funksjon av kongemakten. For den enkelte konges regjeringstid var de retningslinjene han skulle styre etter nærmere fastsatt i ''[[Leksikon: | De rettslige forhold: Norge og Danmark var valgriker. (Se ''[[Leksikon:tronfølge|tronfølge]]'' I.) Kongen var forpliktet til å styre i samsvar med lov og sedvane. Loven var suveren og ble ikke ansett som en funksjon av kongemakten. For den enkelte konges regjeringstid var de retningslinjene han skulle styre etter nærmere fastsatt i ''[[Leksikon:valghåndfestning|valghåndfestingen]]'' (s.d.), som rommet de løftene han måtte avgi for å bli valgt til konge. Valghåndefestningen kan betraktes som et grunnlovsdokument for den enkelte konges regjeringstid. Norge fikk sin første håndfestning ved valget av Christian I i 1449. Foruten valghåndfestningene skulle den unionsavtalen Norge og Danmark sluttet i Bergen i 1450, og som ble fornyet i 1532, tjene til rettslig sikring av riksrådet. | ||
De institusjonelle forhold: Både i Norge inntil 1536 og i Danmark-Norge 1536–1660 fantes det institusjoner som vernet om forfatningen, og som kongen måtte dele regjeringsmakten med. Framst blant disse sto ''[[Leksikon:riksrådet|riksrådet]]'' (s.d.). I alle viktige avgjørelser var kongen forpliktet til å handle med «rikets råds råd». Dernest kom riksembetsmennene som hadde til oppgave å føre tilsyn med sentraladministrasjonen. Selv om de ble utnevnt av kongen, representerte de i virkeligheten riksrådet (se riksembete). Mot slutten av denne perioden kom nye institusjoner til, som generalkommissariatet med sine generalkommissærer (se landkommissariat). | De institusjonelle forhold: Både i Norge inntil 1536 og i Danmark-Norge 1536–1660 fantes det institusjoner som vernet om forfatningen, og som kongen måtte dele regjeringsmakten med. Framst blant disse sto ''[[Leksikon:riksrådet|riksrådet]]'' (s.d.). I alle viktige avgjørelser var kongen forpliktet til å handle med «rikets råds råd». Dernest kom riksembetsmennene som hadde til oppgave å føre tilsyn med sentraladministrasjonen. Selv om de ble utnevnt av kongen, representerte de i virkeligheten riksrådet (se riksembete). Mot slutten av denne perioden kom nye institusjoner til, som generalkommissariatet med sine generalkommissærer (se landkommissariat). | ||