Leksikon:Sagskatt: Forskjell mellom sideversjoner

'''I.''' Skattebrev 25. juli 1560 (NRR I s. 299 f.) innførte en årlig s. på 3 dlr. for årgangs¬sager, halvparten for flomsager. I tiden fram til 1644 ble s. innkrevd temmelig ofte, med noe varierende satser. Ved skattebrev 20. mai 1644 (jf. HT 38 s. 216f.) ble s. satt sterkt opp, til 50, 25 og 10 dlr. for henholdsvis årgangs-, flom- og bekkesager; adelens sager var fritatt, men skulle «godvillig» gi omtrent 1/3 av dette. Fra 1650 (skattebrev 2. jan. 1649, NRR IX s. 275) ble s. betalt etter årlig, individuell takst på sagene, utført av lagrettemenn.

'''II.''' Fra omkring 1670 (jf. skattebrev 30. des. 1679) ble s. omlagt til en avgift på produksjonen ved visse sager. Det gjaldt hovedsakelig de sager som enten a) fikk tømmeret fra skoger som tilhørte krone, kirke eller beneficier, eller b) var bygd på grunn som tilhørte disse. Denne s. ble betalt med 24 sk. pr. storhundre bord og ble innkrevd med uendret sats til den ble opphevet ved skattelov 1. juli 1816 § 1. I kildene ofte kalt bordskatt, deleskatt, sagbordskatt.

'''III.''' Skattelov 1. juli 1816 § 7 påbød en s. på 4 sk. pr. tylft tømmer av alle sager som ikke var særskilt matrikulert. Ved skattelov 17. okt. 1839 ble denne avgiften lagt på sager med bevilling til eller privilegium på skur av kjøpt tømmer.

'''IV.''' I en del skattebrev fra 1650-årene er s. betegnelse på sagmesterskatt (s.d.). H.W.