Leksikon:Salmebok
Salmebok, trykt samling med sangtekster til bruk i kirkens gudstjenester og ved de kirkelige handlinger (autorisert s.) eller i privat andaktsliv. Den lutherske reformasjon la stor vekt på menighetssang på folkespråket. Flere av de faste leddene i gudstjeneste var også formet som salmer, f.eks. gloria-leddet etter syndsbekjennelsen («Alene Gud i himmerik») og credo-leddet (trosbekjennelsen som en trossalme). Tendensen til å bruke salmene som (del av) de faste ledd var økende på 1600-tallet, og blir definitiv ved Kirkeritualet 1685 («salmemessen»).
Den første felles s. i Danmark–Norge var Hans Thomissøns Den danske Psalmebog (1. utg. 1569, autorisert s.å.). En rekke utg. og andre s. var også i omløp på 1600-tallet. Thomissøns s. ble avløst av Thomas Kingos Dend Forordnede Ny Kirke-Psalme-Bog, utgitt og autorisert i 1699. Nye fromhetsretninger på 1700-tallet skapte behov for nye s. Særlig viktige ble Ove Høegh Guldbergs og Ludvig Harboes s. (Guldbergs s. 1778), som ble mye brukt i Norge, og Evangelisk-christelig Psalmebog (utgitt og autorisert 1798). Res. 31/10 1800 ga menighetene frihet i valg av s. I tillegg til Kingos, Guldbergs og evangelisk-kr. s. var derfor en rekke andre s. brukt utover på 1800-tallet, inntil M.B. Landstads Kirkesalme¬bog etter hvert ble den dominerende (autorisert ved kgl. resol. 16/10 1869).
I folketradisjonen var s. vern mot onde krefter; særlig kunne s. og s.blader legges hos udøpte barn som beskyttelse. A.B.A.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |