Leksikon:Saltkoking: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:
For ikke å få regn i saltvannet var det nødvendig med tak over saltkjelen (saltbu o.l.). Kjelen var av jern og representerte en betydelig verdi. Det var derfor ikke vanlig at en bonde eide en kjel alene.
For ikke å få regn i saltvannet var det nødvendig med tak over saltkjelen (saltbu o.l.). Kjelen var av jern og representerte en betydelig verdi. Det var derfor ikke vanlig at en bonde eide en kjel alene.


Salt framstilt ved koking i Norge var gjerne grått og grovt. For å få en bedre kvalitet forsøkte man omkring 1600 og senere å lage «salt av salt», dvs. man tilsatte sjøvannet en viss mengde importert spansk salt, som også var grovt, og ved hurtig fordampning fikk man så salt med små krystaller. Dette kunne lønne seg fordi prisen på fint salt var høyere enn på vanlig spansk salt. (Hermelin: Salt-Tilverkningen vid Walløe; Lorentzen: Salt s. 50ff.) H.W.
Salt framstilt ved koking i Norge var gjerne grått og grovt. For å få en bedre kvalitet forsøkte man omkring 1600 og senere å lage «salt av salt», dvs. man tilsatte sjøvannet en viss mengde importert spansk salt, som også var grovt, og ved hurtig fordampning fikk man så salt med små krystaller. Dette kunne lønne seg fordi prisen på fint salt var høyere enn på vanlig spansk salt. (Hermelin: Salt-Tilverkningen vid Walløe; Lorentzen: Salt s. 50ff.) {{sign|H.W.
 
}}
{{nhl}}
{{nhl}}