Veiledere, Administratorer
20 126
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Etter 1591 ble det vanlig at sorenskriverne førte skiftebrevene i pennen, og de kom snart til å administrere skiftene, noe også fogdene av og til gjorde. Men etter forordning 1632 og C.4. store recess 1643 skulle fogden bare befatte seg med skifte dersom han ble bedt om det. Med dette var sorenskriverne anerkjent som skifteforvaltere, og det ble gitt regler om salær for arbeidet deres. | Etter 1591 ble det vanlig at sorenskriverne førte skiftebrevene i pennen, og de kom snart til å administrere skiftene, noe også fogdene av og til gjorde. Men etter forordning 1632 og C.4. store recess 1643 skulle fogden bare befatte seg med skifte dersom han ble bedt om det. Med dette var sorenskriverne anerkjent som skifteforvaltere, og det ble gitt regler om salær for arbeidet deres. | ||
Fra 1660-årene forsøkte man å legge skiftevesenet til særskilte ''[[Leksikon:skifteskrivere | Fra 1660-årene forsøkte man å legge skiftevesenet til særskilte ''[[Leksikon:skifteskriver|skifteskrivere]]'' (s.d.), og senere til amtmennene. Først ved reskr. 1690 kom skiftevesenet i endelig orden. Til vanlig var sorenskriverne skifteforvaltere på landet, utpå 1700-tallet med lensmennene som private fullmektiger ved boregistrering og auksjonsforretninger. I byene lå skifteforvaltningen under byfogden og magistraten, mens byskriveren førte skifteprotokollen og skrev skiftebrevene. I | ||
hovedtrekkene kom denne ordningen til å gjelde fram til arveloven av 31. juli 1854. | hovedtrekkene kom denne ordningen til å gjelde fram til arveloven av 31. juli 1854. | ||