Leksikon:Skippundvekt: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Skippundvekt''', vektsystem som ble brukt ved veiing av jern, korn, mel, salt, fisk o.a.
'''Skippundvekt,''' vektsystem som ble brukt ved veiing av jern, korn, mel, salt, fisk og annet.


'''I.''' ''Lovgivning''. [[Landsloven]]: 1 skippund = 24 ''[[Leksikon:Vett|vetter]]'' à 28 5/6 ''[[Leksikon:merker|merker]]'' = 692 merker.
'''I.''' ''Lovgivning''. [[Landsloven]]: 1 skippund = 24 ''[[Leksikon:Vett|vetter]]'' à 28 5/6 ''[[Leksikon:merker|merker]]'' = 692 merker.
Linje 5: Linje 5:
Vestnorsk skippundvekt (omfattet også [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]]): 1 skippund = 8 ''[[Leksikon:våger|våger]]'' = 24 «''[[Leksikon:bismerpund|bismerpund]]''» à 24 merker = 576 merker.
Vestnorsk skippundvekt (omfattet også [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]]): 1 skippund = 8 ''[[Leksikon:våger|våger]]'' = 24 «''[[Leksikon:bismerpund|bismerpund]]''» à 24 merker = 576 merker.


Forordn. 1. mai [[1683]]: 1 skippund = 20 lispund à 16 ''[[Leksikon:skålpund|skålpund]]'' eller 32 merker = 640 merker. A. Steinnes (NK 30 s. 96) regner her 1 mark = 249,6 g, dvs. 1 skippund = 159,744 kg, mens P. Rasmussen (''Mål og vægt'' s. 54) på grunnlag av danske målinger regner 1 mark = 249,875 g, dvs. 1 skippund = 159,920 kg.
Forordning 1. mai [[1683]]: 1 skippund = 20 lispund à 16 ''[[Leksikon:skålpund|skålpund]]'' eller 32 merker = 640 merker. A. Steinnes (NK 30 s. 96) regner her 1 mark = 249,6 g, det vil si 1 skippund = 159,744 kg, mens P. Rasmussen (''Mål og vægt'' s. 54) på grunnlag av danske målinger regner 1 mark = 249,875 g, det vil si 1 skippund = 159,920 kg.


Lov 28. juli [[1824]] stadfestet inndelingen av skippundet fra 1683, men justerte vektmarken til 249,056 g, dvs. 1 skippund = 159,396 kg. Denne loven sto ved makt til kilovekt ble tatt i bruk i 1870-årene.
Lov 28. juli [[1824]] stadfestet inndelingen av skippundet fra 1683, men justerte vektmarken til 249,056 g, det vil si 1 skippund = 159,396 kg. Denne loven sto ved makt til kilovekt ble tatt i bruk i 1870-årene.


'''II.''' ''Skippundvekt i praksis''. Grunnenheten mark i de norske skippundvektsystemene var, i det minste inntil forordn. 1683, normalt på mellom 250 og 260 g; A. Steinnes (NK 30 s. 96f.) regner 1 slik «pundarmark» lik 257,18 g.
'''II.''' ''Skippundvekt i praksis''. Grunnenheten mark i de norske skippundvektsystemene var, i det minste inntil forordning [[1683]], normalt på mellom 250 og 260 g; A. Steinnes (NK 30 s. 96f.) regner 1 slik «pundarmark» lik 257,18 g.


'''A.''' Den østnorske skippundregningen stemte i 1500- og 1600-årene med det som er foreskrevet i C.4. no. lov, men i tillegg til lovens inndeling av skippundet regnet en: 1 skippund = 4 fjerdinger à 5 lispund, samtidig som lispundet var delt i 4 remål à 9 merker eller 16 ringsmun à 2 1/4 merker (ringsmun er av og til kalt notting). I Østfold og i bygdene øst og vest for Oslo (t.o.m. Asker) var skippundet dessuten delt i 24 spann à 30 merker. Det ser ut til at spannet helst var melvekt, mens lispundet var kornvekt.
'''A.''' Den østnorske skippundregningen stemte i 1500- og 1600-årene med det som er foreskrevet i C.4. no. lov, men i tillegg til lovens inndeling av skippundet regnet en: 1 skippund = 4 fjerdinger à 5 lispund, samtidig som lispundet var delt i 4 remål à 9 merker eller 16 ringsmun à 2 1/4 merker (ringsmun er av og til kalt notting). I [[Østfold]] og i bygdene øst og vest for Oslo (til og med [[Asker]]) var skippundet dessuten delt i 24 spann à 30 merker. Det ser ut til at spannet helst var melvekt, mens lispundet var kornvekt.
Med en markvekt på 257,18 g skulle den tradisjonelle østnorske skippundvekt ha vært slik: 1 skippund på 185,17 kg = 4 fjerdinger à 46,29 kg = 20 lispund à 9,26 kg = 24 spann à 7,72 kg = 80 remål à 2,315 kg = 320 ringsmun à 0,58 kg. Det er uvisst hvor lenge dette s.systemet holdt seg i bruk etter at forordn. 1683 var trådt i kraft.
Med en markvekt på 257,18 g skulle den tradisjonelle østnorske skippundvekt ha vært slik: 1 skippund på 185,17 kg = 4 fjerdinger à 46,29 kg = 20 lispund à 9,26 kg = 24 spann à 7,72 kg = 80 remål à 2,315 kg = 320 ringsmun à 0,58 kg. Det er uvisst hvor lenge dette skippundvektsystemet holdt seg i bruk etter at forordning 1683 var trådt i kraft.


'''B.''' Det vestnorske og trønderske skippundvektsystemet samsvarte i 1500- og 1600-årene med C.4. no. lov, men det er en unøyaktighet når denne loven og en rekke andre kilder fra omtrent samme tid regner med bismerpund i stedet for lispund. Sammenblandingen skyldes at bismerpundet mot slutten av 1500-tallet ble større, slik at det nærmet seg det vestnorske lispundet, men i realiteten skulle det fremdeles være en vektforskjell på vel 1/2 kg mellom dem (jf. bismervekt).
'''B.''' Det vestnorske og trønderske skippundvektsystemet samsvarte i 1500- og 1600-årene med C.4. no. lov, men det er en unøyaktighet når denne loven og en rekke andre kilder fra omtrent samme tid regner med bismerpund i stedet for lispund. Sammenblandingen skyldes at bismerpundet mot slutten av 1500-tallet ble større, slik at det nærmet seg det vestnorske lispundet, men i realiteten skulle det fremdeles være en vektforskjell på vel 1/2 kg mellom dem (jamfør [[Leksikon:bismervekt|bismervekt]]).
På Sørvestlandet ble lispundet kalt spann. Samtidig var skippundet der inndelt også i 4 vetter, hver på 6 spann à 24 merker. I Trøndelag var vett iflg. kilder fra ca. 1550 lik 6 våger og ble brukt som melvekt. En enkelt gang (1536/37) er det regnet bare 5 våger i vetten; etter A. Steinnes (NK 30, s. 97, 107) var dette kanskje en særskilt maltvekt.
På Sørvestlandet ble lispundet kalt spann. Samtidig var skippundet der inndelt også i 4 vetter, hver på 6 spann à 24 merker. I Trøndelag var vett ifølge kilder fra cirka 1550 lik 6 våger og ble brukt som melvekt. En enkelt gang (1536/37) er det regnet bare 5 våger i vetten; etter A. Steinnes (NK 30, s. 97, 107) var dette kanskje en særskilt maltvekt.


Det vestnorske og trøndske skippundvektsystemet skulle dermed ha vært slik: 1 skippund på 576 merker à 257,18 g = 148,14 kg = 8 våger à 18,52 kg = 24 lispund eller spann à 6,17 kg. På Sørvestlandet dessuten 1 vett = 1/4 skippund = 37,03 kg, i Trøndelag 1 vett mel = 3/4 skippund = 111,1 kg, og fra Romsdal er det kjent en mel-vett på 12 ''[[Leksikon:tveite|tveite]]'' = 192 merker = 49,38 kg.
Det vestnorske og trøndske skippundvektsystemet skulle dermed ha vært slik: 1 skippund på 576 merker à 257,18 g = 148,14 kg = 8 våger à 18,52 kg = 24 lispund eller spann à 6,17 kg. På Sørvestlandet dessuten 1 vett = 1/4 skippund = 37,03 kg, i Trøndelag 1 vett mel = 3/4 skippund = 111,1 kg, og fra [[Romsdal]] er det kjent en mel-vett på 12 ''[[Leksikon:tveite|tveite]]'' = 192 merker = 49,38 kg.


'''C.''' Ved siden av skippundvektsystemet var det, i hvert fall i Rogaland, i bruk et spesielt kornvektsystem, som i middelalderen kanskje hadde en videre utbredelse. Skippundet i dette systemet var likt det østnorske på 720 merker = 185,17 kg, men det var delt i 4 vetter à 46,29 kg = 24 spann à 30 merker. Dette er sagt bl.a. i landkommisjonens jordebøker for Stavanger len 1661, men går ofte ikke fram av kildene fra denne tiden fordi også kornvektskippundet, etter mønster av regnemåten i det vanlige s.systemet vestafjells, gjerne ble regnet for 24 spann à 24 merker = 576 merker. Når en regnet slik, ble marken i kornvektsystemet i realiteten på 321,48 g (A. Steinnes, NK 30 s. 107), men dette er bare en regneenhet.
'''C.''' Ved siden av skippundvektsystemet var det, i hvert fall i Rogaland, i bruk et spesielt kornvektsystem, som i [[middelalderen]] kanskje hadde en videre utbredelse. Skippundet i dette systemet var likt det østnorske på 720 merker = 185,17 kg, men det var delt i 4 vetter à 46,29 kg = 24 spann à 30 merker. Dette er sagt blant annet i landkommisjonens jordebøker for [[Stavanger len]] [[1661]], men går ofte ikke fram av kildene fra denne tiden fordi også kornvektskippundet, etter mønster av regnemåten i det vanlige skippundvektsystemet vestafjells, gjerne ble regnet for 24 spann à 24 merker = 576 merker. Når en regnet slik, ble marken i kornvektsystemet i realiteten på 321,48 g (A. Steinnes, NK 30 s. 107), men dette er bare en regneenhet.


I Romsdal er det ca. 1550 nevnt en kornvett på 3 1/3 våg = 10 (lis)pund = 240 merker = 61,72 kg; det kan være denne vetten som i yngre kilder er regnet for 192 merker (à 321,48 g) = 12 tveite.
I Romsdal er det cirka 1550 nevnt en kornvett på 3 1/3 våg = 10 (lis)pund = 240 merker = 61,72 kg; det kan være denne vetten som i yngre kilder er regnet for 192 merker (à 321,48 g) = 12 tveite.


Kornvektspannet var på 7,72 kg; fra strekningen [[Sunnhordland]]–[[Sunnmøre]] er det kjent en kornvåg på 3 slike spann eller (lis)pund = 23,15 kg, som normalt skulle utgjøre 1/4 tønne.
Kornvektspannet var på 7,72 kg; fra strekningen [[Sunnhordland]]–[[Sunnmøre]] er det kjent en kornvåg på 3 slike spann eller (lis)pund = 23,15 kg, som normalt skulle utgjøre 1/4 tønne.


Omkring 1750 eller noe senere (påbud fra stiftamtmannen 29. juni 1748) kom et nytt skippund (kalt pundarspund) i bruk i Stavanger amt. Pundarspundet, som avløste det eldre kornvekt-skippundet, var delt i 12 våger = 24 (pundar) spann à 36 merker = 864 merker. Marken var her på 249,875 g, slik det var forutsatt i forordn. 1683, dvs. 1 pundarspund = 215,892 kg, 1 våg 17,991 kg, 1 pundarspann = 8,996 kg. {{sign|H.W.}}
Omkring 1750 eller noe senere (påbud fra stiftamtmannen 29. juni [[1748]]) kom et nytt skippund (kalt pundarspund) i bruk i [[Stavanger amt]]. Pundarspundet, som avløste det eldre kornvekt-skippundet, var delt i 12 våger = 24 (pundar) spann à 36 merker = 864 merker. Marken var her på 249,875 g, slik det var forutsatt i forordning 1683, det vil si 1 pundarspund = 215,892 kg, 1 våg 17,991 kg, 1 pundarspann = 8,996 kg. {{sign|H.W.}}


{{nhl}}
{{nhl}}


[[Kategori:Kornmål|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Korn|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Vekt|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Mål og vekt|{{PAGENAME}}]]
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer

Navigasjonsmeny