Leksikon:Skylddeling: Forskjell mellom sideversjoner

'''Skylddeling'''. Dersom en [[Leksikon:matrikkelgård|matrikkelgård]] i eldre tid skulle deles i flere bruk, var fordelingen av gårdens skyld på brukene en privatsak, som det sjelden finnes tinglyste dokumenter om. Først ved forordning 18/12 1764 ble det bestemt at et frasolgt grunnstykke skulle overta en forholdsmessig del av skylda til den gården eller gårdparten det var skilt ut fra. Dette skulle skje etter offentlig grenseoppgang og verditaksering, ledet av [[Leksikon:sorenskriveren|sorenskriveren]]. Slik skylddeling ble deretter ofte praktisert av proprietærer, men sjelden ellers. En forordning 8/12 1813 førte til at utskilling av nye selvstendige bruk gjerne skjedde ved off. skylddeling, men overføring av rene markstykker ble i regelen ikke registrert før etter loven om delings- og skyldsettingsforretninger av 1845. Den forenklet skylddelingforretningen ved å overlate den til 4 skjønnsmenn, som senere skulle anerkjenne den på tinget. Offentlige skylddelingsforretninger er innført dels i tingbøker eller ekstrarettsprotokoller, dels i pantebøkene. Jf. ''[[Leksikon:skyldsetting|skyldsetting]]''. {{sign|K.J.}}