Leksikon:Spannsleie: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Spannsleie''' eller spann, i Trøndelag og Nord-Norge betegnelse på en jordegodsenhet som ga 1 spann smør eller en tilsvarende verdi i andre vareslag i årlig landskyld (på 1600-tall...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Spannsleie''' eller spann, i Trøndelag og Nord-Norge betegnelse på en jordegodsenhet som ga 1 spann smør eller en tilsvarende verdi i andre  
'''Spannsleie''' eller spann, i Trøndelag og Nord-Norge betegnelse på en jordegodsenhet som ga 1 spann smør eller en tilsvarende verdi i andre  
vareslag i årlig landskyld (på 1600-tallet f.eks. 1 vett mel, 2 våger fisk, 3 bukker, 6 sauer). 1 spann smør utgjorde 3 bismerpund, og s. kunne derfor deles i 3 pundsleier. I første halvdel av 1300-tallet gikk det trolig 3 s. på 1 markebol (s.d.), dvs. at 1 spann smør kostet 1/3 mark forngild = 8 ertuger, og at en fikk 27 merker smør for 1 øre.
vareslag i årlig landskyld (på 1600-tallet f.eks. 1 vett mel, 2 våger fisk, 3 bukker, 6 sauer). 1 spann smør utgjorde 3 bismerpund, og spannsleie kunne derfor deles i 3 pundsleier. I første halvdel av 1300-tallet gikk det trolig 3 spannsleie på 1 ''[[Leksikon:markebol|markebol]]'' (s.d.), dvs. at 1 spann smør kostet 1/3 mark forngild = 8 ertuger, og at en fikk 27 merker smør for 1 øre.


Betegnelsen s. eller spann holdt seg i bruk også etter landskyldfallet i senmiddelalderen, men en gård som tidligere hadde vært på f.eks. 10 s., hadde nå fått landskylda redusert, kanskje til 3–4 spann. Regnemåten i nyere tid var ellers: 1 s. = 3 øre (= 9 ertuger) = 72 marklag. Dette gjenspeiler prisforhold i tiden like etter svartedauen, da smørprisen var steget slik at en bare fikk 24 merker smør for 1 øre.
Betegnelsen spannsleie eller spann holdt seg i bruk også etter landskyldfallet i senmiddelalderen, men en gård som tidligere hadde vært på f.eks. 10 spannsleie, hadde nå fått landskylda redusert, kanskje til 3–4 spann. Regnemåten i nyere tid var ellers: 1 spannsleie = 3 øre (= 9 ertuger) = 72 marklag. Dette gjenspeiler prisforhold i tiden like etter svartedauen, da smørprisen var steget slik at en bare fikk 24 merker smør for 1 øre.


I Trøndelag var 1 s. jevngod med 1 vetteleie,  
I Trøndelag var 1 spannsleie jevngod med 1 vetteleie,  
ettersom prisen på 1 spann smør og 1 trøndersk vett mel var den samme.
ettersom prisen på 1 spann smør og 1 trøndersk vett mel var den samme.
I Inn-Trøndelag forekommer det i høymiddel¬alderen en jordegodsenhet som er kalt helgdeland (gno. helf∂arland, n.). A. Steinnes (NK 30 s. 145) mener at den kan ha utgjort 1/3 s. H.W.
I Inn-Trøndelag forekommer det i høymiddel¬alderen en jordegodsenhet som er kalt helgdeland (gno. ''helf∂arland'', n.). A. Steinnes (NK 30 s. 145) mener at den kan ha utgjort 1/3 spannsleie. H.W.


{{nhl}}
{{nhl}}