Leksikon:Sperre: Forskjell mellom sideversjoner

'''Sperre.''' '''I'''. S. eller sperholt, skråbjelke i en takstol (mønsåstak). Sperre var en vanlig trelastartikkel. Ifølge forordn. 9. april 1643 lå lengden mellom 16 og 30 fot. Ved plakater 12. mars 1754 og 10. mai 1756 ble eksport av sperre forbudt; ved forordn. 22. april 1795 ble omsetningen atter frigitt. Hjeltesperrer var beregnet til salg på Hjaltland (Shetland). Som landskyldenhet i Follo fogderi var to hundre sperre. (dvs. 240) = 1 skippund tunge. (Vogt: Underretning om landskylden (1816) s.11.) K.F./H.W.

'''II.''' 2 stk. ''[[Leksikon:rundfisk|rundfisk]]'' (s.d.), hengt parvis på hjell; også brukt mer generelt om 2 stk. fisk. I eldre tid foregikk sperring ved at man stakk hull i sporden på 2 fisker, stakk en liten trepinne gjennom hullet, og bandt over med sperr-ris (bjørk eller vier). Ca. 1830 begynte man å sperre med sperregarn (tykk tråd). Det ble laget en løkke som de to fiskespordene ble stukket inn i, og en av fiskene ble så svingt rundt et par ganger. Dermed ble tråden tvinnet, fiskene hang sammen og kunne henges opp på råa ved hjelp av en sule. Sperregarn ble laget av opptrevlet tauverk eller av hyssing. Arbeidet ble ofte utført av ''[[Leksikon:kokkgutt|kokkgutter]]'' (s.d.), kårkaller osv. En god del sperregarn ble omsatt i handelen. {{sign|H.D.B.}}