Leksikon:Straff: Forskjell mellom sideversjoner

'''Straff'''. I [[middelalderen]] var reaksjonen på lovbrudd i de fleste situasjoner en bot. Fram til senmiddelalderen var hovedsiktemålet med lovgivningen at de to involverte parter, gjerningsmann og offer, skulle kunne kompensere den oppståtte skade med verdier. Kompensasjonsløsninger i form av pengeoppgjør (bøter) var det sentrale. Enkelte lovbrudd kunne ikke kompenseres med bøter. Det gjaldt alvorlige anslag mot liv og helse. Mord og voldtekt var t.eks. ''[[Leksikon:ubotamål|ubotamål]]'' (s.d.). I tidlig middelalder førte slikt nidingsverk til blodhevn.

Ettersom kongedømmet vokste fram med et styrket statsapparat på 1100–1200- tallet, overtok kongen stadig mer av ansvaret for lovgivning, fastsettelse av straff, straffeforfølgelse og eksekusjon. Kompensasjonssystemet med utstrakt bruk av bøter forble likevel vanlig. En praksis utviklet i middelalderen hvorved gjerningsmannen kunne gjøre opp for seg direkte med kongemakten (gno. sáttmál) fikk et betydelig omfang på 1500–1600-

tallet, kalt ''[[Leksikon:sone|sone]]'' (s.d.). Den som forbrøt seg, betalte (sonet) direkte med fogden, ofte uten å måtte møte og bli dømt på tinget.

En følge av reformasjonen var introduksjonen av mosaisk rett i en rekke land, heriblant Norden. I Sverige ble deler av Mosebøkene lagt som appendiks til landslagen. I Norge ble mosaisk rett gjort gjeldende i form av en rekke enkeltlover. Følgen ble at dødsstraff omkring 1600 ble straff i bokstavelig forstand, f.eks. for mord, drap og tyveri. Alle former for seksuelt samkvem utenfor ekteskapet ble kriminalisert med bøtestraff for samleie før ekteskapet, og med strenge straffer for en rekke andre former for seksuelt samkvem, f.eks. [[dødsstraff]] for 3. gangs hor, blodskam, sodomi/crimen bestialis (seksuell omgang med dyr). Barnedrap i dølgsmål ble straffet som mord. Trollfolk skulle avlives som landsforrædere idet trolldom ble ansett som forræderi mot Gud.

Andre spesifiserte straffer var forvisningsstraff og pisking, bl.a. ved samleie mellom fjernbeslektede og i horsaker. Forvisning kunne være by-, lens-, stifts-, eller landsforvisning eller forvisning til fiskevær og bergverk (etter 1654) ved samleie mellom mann og kvinne i 2. og 3. ledd. For flere eiendoms-, voldsforbrytelser, desertering m.m. ble det anvendt [[slaveri|arbeidsstraff]] på nærmeste festning eller [[Bremerholm]] i København. Bremerholm var et festningsanlegg med verft og utrustningsbase for orlogsflåten i København der lovbrytere ble satt til tvangsarbeid i jern. Arbeidet var så hardt at enkelte lovbrytere ba om å bli henrettet i stedet for å bli sendt dit. Datidsuttrykk for pisking var «miste sin hud». Pisking ble oftest utført som «kakstrykning», dvs. at de dømte ble bundet til en pæl (kaken) som sto på offentlig sted som torg eller fogdegård og pisket av ''[[Leksikon:bøddelen|bøddelen]]'' (s.d.).  

[[Gapestokk]] og halsjern ble brukt som skamstraff på 1700- og 1800- tallet bl.a. i seksualsaker som ikke medførte dødsstraff. I alle saker som gjaldt brudd på seksuallovgivningen, måtte de tiltalte utstå offentlig skrifte, dvs. stå i kirkekoret mens presten offentlig redegjorde for tiltaltes syndige handlinger og formante vedkommende til å leve et uplettet moralsk liv (se også ''[[Leksikon:kirketukt|kirketukt]]'').

For militære mannskaper gjaldt egne straffelover med bruk av militære straffer, som f.eks. pisking med ris og ''[[Leksikon:spissrotgang|spissrotgang]]'' (s.d.) for landmilitære og ''[[Leksikon:kjølhaling|kjølhaling]]'' (s.d.) og «''[[Leksikon:gå planken|gå planken]]''» (s.d.) for sjømilitære mannskaper.

Lemlestende straffer ble brukt f.eks. ved landsforræderi («steile og hjul» der kroppen ble radbrukket), og mord og tyveri (avhogging av kroppsdeler som hender og fingrer forut for halshogging).