Veiledere, Administratorer
20 126
redigeringer
Leksikon:Strengeinstrumenter: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
kat
(Ny side: '''Strengeinstrumenter''', også kalt zithere (ty. zittern, skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller...) |
m (kat) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Strengeinstrumenter''', også kalt zithere (ty. zittern, skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur (lat. clavis, nøkler, se tangentinstrumenter). | [[Bilde:NHL365 a.jpg|thumb|Fig. a: Sister<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]] | ||
[[Bilde:NHL365 b 1.jpg|thumb|Fig. b: Fidla-/gigja-typer<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]] | |||
[[Bilde:NHL365 b 2.jpg|thumb|Fig. b forts.<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]] | |||
[[Bilde:NHL365 b 3.jpg|thumb|Fig. b forts.<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]] | |||
[[Bilde:NHL365 b 4.jpg|thumb|Fig. b forts.<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]] | |||
[[Bilde:NHL365 c.jpg|thumb|Fig. c: Hakkebrett (psalter)<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]] | |||
[[Bilde:NHL365 d.jpg|thumb|Fig. d: Langeleik<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]] | |||
[[Bilde:NHL365 f.jpg|thumb|Fig. e: Rebek<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]] <!-- NB!Illustrasjonene er riktig plassert, filnavn fra trykkeri stemmer ikke med publisert versjon --> | |||
[[Bilde:NHL365 e.jpg|thumb|Fig. f: Psalter<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]] | |||
[[Bilde:NHL365 g.jpg|thumb|Fig. g: Salmodikon<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]] | |||
[[Bilde:NHL365 h.jpg|thumb|Fig. h: Spissharpe<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]] | |||
[[Bilde:NHL365 i.jpg|thumb|Fig. i: Trekantharpe<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]] | |||
'''Strengeinstrumenter''', også kalt ''zithere'' ({{ty.}} ''zittern'', skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur ({{lat.}} ''clavis'', nøkler, se ''[[Leksikon:tangentinstrumenter|tangentinstrumenter]]''). | |||
Harpe er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller | [[Harpe]] er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller [[krokharpe]]n var mye brukt [[1500]]–[[1800]]. [[Langeleik]] var det vanligste folkeinstrumentet i Norge på [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]], mens varianten [[hummel]] var lokalt i bruk på 1700-tallet. [[Hakkebrettet]] var kjent i Norge på 1600-tallet, likeså det dobbelt så store [[pantaleon]] eller [[kjempehakkebrett]] på 1700-tallet. [[Sister]], også kalt [[cither]] og [[cithar]], kjent i Norge på 1600-tallet, ble et populært amatørinstrument i byene etter [[1750]]. [[Gitar]]en var lite brukt i Norge før 1800-tallet. [[Spissharpe]]n med variantene [[harfenett d’amour]] og [[marintrompet]] forekommer på 1700-tallet. [[Davidsharpe]] bruktes synonymt med spissharpe, men bruktes også om den vanlige harpen. | ||
[[Middelalderen]]s strykeinstrumenter [[rebek]], [[fidel]] og [[gigje]] var i bruk til 1650. Da overtok [[viola da gamba]] (knefele) i byene, også kalt [[bassgamba]], som hadde en glansperiode til 1750 da [[cello]]en overtok. [[Fiolin]] eller [[viola da braccio]] (armfele) ble liksom gamben introdusert i Norge omkring 1650, og disse to instrumentene er ofte omtalt som [[viol]] og [[bass]]. Fiolinen ble utbredt i by og land, og varianter som [[hardingfela]] ble bygd av lokale instrumentmakere, muligens også etter mønster av [[viola d’amore]], som liksom hardingfela hadde et sett med [[resonansstrenger]], og som var meget populær i [[kunstmusikk]]en på 1700-tallet. [[Salmodikon]] er et enkelt strykeinstrument som først ble laget i Sverige cirka [[1830]], og som ble mye brukt på [[lærerseminar]] og i kirken i Norge. {{sign|M.R.}} | |||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[Kategori:Strengeinstrument|{{PAGENAME}}]] | |||