Leksikon:Strengeinstrumenter: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
kat
(internlenking; mange lenker foreløpig, kan evt. reduseres når vi får flere artikler)
m (kat)
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:NHL365 a.jpg|thumb|Fig. a: Sister]]
[[Bilde:NHL365 a.jpg|thumb|Fig. a: Sister<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]]
[[Bilde:NHL365 b 1.jpg|thumb|Fig. b: Fidla-/gigja-typer]]
[[Bilde:NHL365 b 1.jpg|thumb|Fig. b: Fidla-/gigja-typer<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]]
[[Bilde:NHL365 b 2.jpg|thumb|Fig. b forts.]]
[[Bilde:NHL365 b 2.jpg|thumb|Fig. b forts.<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]]
[[Bilde:NHL365 b 3.jpg|thumb|Fig. b forts.]]
[[Bilde:NHL365 b 3.jpg|thumb|Fig. b forts.<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]]
[[Bilde:NHL365 b 4.jpg|thumb|Fig. b forts.]]
[[Bilde:NHL365 b 4.jpg|thumb|Fig. b forts.<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]]
[[Bilde:NHL365 c.jpg|thumb|Fig. c: Hakkebrett (psalter)]]
[[Bilde:NHL365 c.jpg|thumb|Fig. c: Hakkebrett (psalter)<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]]
[[Bilde:NHL365 d.jpg|thumb|Fig. d: Langeleik]]
[[Bilde:NHL365 d.jpg|thumb|Fig. d: Langeleik<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]]
[[Bilde:NHL365 f.jpg|thumb|Fig. e: Rebek]] <!-- NB!Illustrasjonene er riktig plassert, filnavn fra trykkeri stemmer ikke med publisert versjon -->
[[Bilde:NHL365 f.jpg|thumb|Fig. e: Rebek<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]] <!-- NB!Illustrasjonene er riktig plassert, filnavn fra trykkeri stemmer ikke med publisert versjon -->
[[Bilde:NHL365 e.jpg|thumb|Fig. f: Psalter]]
[[Bilde:NHL365 e.jpg|thumb|Fig. f: Psalter<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]]
[[Bilde:NHL365 g.jpg|thumb|Fig. g: Salmodikon]]
[[Bilde:NHL365 g.jpg|thumb|Fig. g: Salmodikon<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]]
[[Bilde:NHL365 h.jpg|thumb|Fig. h: Spissharpe]]
[[Bilde:NHL365 h.jpg|thumb|Fig. h: Spissharpe<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]]
[[Bilde:NHL365 i.jpg|thumb|Fig. i: Trekantharpe]]
[[Bilde:NHL365 i.jpg|thumb|Fig. i: Trekantharpe<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]]
'''Strengeinstrumenter''', også kalt ''zithere'' ({{ty.}} ''zittern'', skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur ({{lat.}} ''clavis'', nøkler, se ''[[Leksikon:tangentinstrumenter|tangentinstrumenter]]'').
'''Strengeinstrumenter''', også kalt ''zithere'' ({{ty.}} ''zittern'', skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur ({{lat.}} ''clavis'', nøkler, se ''[[Leksikon:tangentinstrumenter|tangentinstrumenter]]'').


[[Harpe]] er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller [[krokharpe]]n var mye brukt 1500–1800. [[Langeleik]] var det vanligste folkeinstrumentet i Norge på 1600- og 1700-tallet, mens varianten [[hummel]] var lokalt i bruk på 1700-tallet. [[Hakkebrettet]] var kjent i Norge på 1600-tallet, likeså det dobbelt så store [[pantaleon]] eller [[kjempehakkebrett]] på 1700-tallet. [[Sister]], også kalt [[cither]] og [[cithar]], kjent i Norge på 1600-tallet, ble et populært amatørinstrument i byene etter 1750. [[Gitar]]en var lite brukt i Norge før 1800-tallet. [[Spissharpe]]n med variantene [[harfenett d’amour]] og [[marintrompet]] forekommer på 1700-tallet. [[Davidsharpe]] bruktes synonymt med spissharpe, men bruktes også om den vanlige harpen.
[[Harpe]] er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller [[krokharpe]]n var mye brukt [[1500]]–[[1800]]. [[Langeleik]] var det vanligste folkeinstrumentet i Norge på [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]], mens varianten [[hummel]] var lokalt i bruk på 1700-tallet. [[Hakkebrettet]] var kjent i Norge på 1600-tallet, likeså det dobbelt så store [[pantaleon]] eller [[kjempehakkebrett]] på 1700-tallet. [[Sister]], også kalt [[cither]] og [[cithar]], kjent i Norge på 1600-tallet, ble et populært amatørinstrument i byene etter [[1750]]. [[Gitar]]en var lite brukt i Norge før 1800-tallet. [[Spissharpe]]n med variantene [[harfenett d’amour]] og [[marintrompet]] forekommer på 1700-tallet. [[Davidsharpe]] bruktes synonymt med spissharpe, men bruktes også om den vanlige harpen.


Middelalderens strykeinstrumenter [[rebek]], [[fidel]] og [[gigje]] var i bruk til 1650. Da overtok [[viola da gamba]] (knefele) i byene, også kalt [[bassgamba]], som hadde en glansperiode til 1750 da [[cello]]en overtok. [[Fiolin]] eller [[viola da braccio]] (armfele) ble liksom gamben introdusert i Norge omkring 1650, og disse to instrumentene er ofte omtalt som [[viol]] og [[bass]]. Fiolinen ble utbredt i by og land, og varianter som [[hardingfela]] ble bygd av lokale instrumentmakere, muligens også etter mønster av [[viola d’amore]], som liksom hardingfela hadde et sett med [[resonansstrenger]], og som var meget populær i [[kunstmusikk]]en på 1700-tallet. [[Salmodikon]] er et enkelt strykeinstrument som først ble laget i Sverige ca. 1830, og som ble mye brukt på lærerseminar og i kirken i Norge. {{sign|M.R.}}
[[Middelalderen]]s strykeinstrumenter [[rebek]], [[fidel]] og [[gigje]] var i bruk til 1650. Da overtok [[viola da gamba]] (knefele) i byene, også kalt [[bassgamba]], som hadde en glansperiode til 1750 da [[cello]]en overtok. [[Fiolin]] eller [[viola da braccio]] (armfele) ble liksom gamben introdusert i Norge omkring 1650, og disse to instrumentene er ofte omtalt som [[viol]] og [[bass]]. Fiolinen ble utbredt i by og land, og varianter som [[hardingfela]] ble bygd av lokale instrumentmakere, muligens også etter mønster av [[viola d’amore]], som liksom hardingfela hadde et sett med [[resonansstrenger]], og som var meget populær i [[kunstmusikk]]en på 1700-tallet. [[Salmodikon]] er et enkelt strykeinstrument som først ble laget i Sverige cirka [[1830]], og som ble mye brukt på [[lærerseminar]] og i kirken i Norge. {{sign|M.R.}}


{{nhl}}
{{nhl}}


[[Kategori:Instrument|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Strengeinstrument|{{PAGENAME}}]]

Navigasjonsmeny