Forskjell mellom versjoner av «Leksikon:Strengeinstrumenter»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(internlenking; mange lenker foreløpig, kan evt. reduseres når vi får flere artikler)
Linje 11: Linje 11:
 
[[Bilde:NHL365 h.jpg|thumb|Fig. h: Spissharpe]]
 
[[Bilde:NHL365 h.jpg|thumb|Fig. h: Spissharpe]]
 
[[Bilde:NHL365 i.jpg|thumb|Fig. i: Trekantharpe]]
 
[[Bilde:NHL365 i.jpg|thumb|Fig. i: Trekantharpe]]
'''Strengeinstrumenter''', også kalt zithere (ty. zittern, skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur (lat. clavis, nøkler, se tangentinstrumenter).
+
'''Strengeinstrumenter''', også kalt ''zithere'' ({{ty.}} ''zittern'', skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur ({{lat.}} ''clavis'', nøkler, se ''[[Leksikon:tangentinstrumenter|tangentinstrumenter]]'').
  
Harpe er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller krokharpen var mye brukt 1500–1800. Langeleik var det vanligste folkeinstrumentet i Norge på 1600- og 1700-tallet, mens varianten hummel var lokalt i bruk på 1700-tallet. Hakkebrettet var kjent i Norge på 1600-tallet, likeså det dobbelt så store pantaleon eller kjempehakkebrett på 1700-tallet. Sister, også kalt cither og cithar, kjent i Norge på 1600-tallet, ble et populært amatørinstrument i byene etter 1750. Gitaren var lite brukt i Norge før 1800-tallet. Spissharpen med variantene harfenett d’amour og marintrompet forekommer på 1700-tallet. Davidsharpe bruktes synonymt med spissharpe, men bruktes også om den vanlige harpen.
+
[[Harpe]] er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller [[krokharpe]]n var mye brukt 1500–1800. [[Langeleik]] var det vanligste folkeinstrumentet i Norge på 1600- og 1700-tallet, mens varianten [[hummel]] var lokalt i bruk på 1700-tallet. [[Hakkebrettet]] var kjent i Norge på 1600-tallet, likeså det dobbelt så store [[pantaleon]] eller [[kjempehakkebrett]] på 1700-tallet. [[Sister]], også kalt [[cither]] og [[cithar]], kjent i Norge på 1600-tallet, ble et populært amatørinstrument i byene etter 1750. [[Gitar]]en var lite brukt i Norge før 1800-tallet. [[Spissharpe]]n med variantene [[harfenett d’amour]] og [[marintrompet]] forekommer på 1700-tallet. [[Davidsharpe]] bruktes synonymt med spissharpe, men bruktes også om den vanlige harpen.
  
Middelalderens strykeinstrumenter rebek, fidel og gigje var i bruk til 1650. Da overtok viola da gamba (knefele) i byene, også kalt bassgamba, som hadde en glansperiode til 1750 da celloen overtok. Fiolin eller viola da braccio (armfele) ble liksom gamben introdusert i Norge omkring 1650, og disse to instrumentene er ofte omtalt som viol og bass. Fiolinen ble utbredt i by og land, og varianter som hardingfela ble bygd av lokale instrumentmakere, muligens også etter mønster av viola d’amore, som liksom hardingfela hadde et sett med resonansstrenger, og som var meget populær i kunstmusikken på 1700-tallet. Salmodikon er et enkelt strykeinstrument som først ble laget i Sverige ca. 1830, og som ble mye brukt på lærerseminar og i kirken i Norge. {{sign|M.R.}}
+
Middelalderens strykeinstrumenter [[rebek]], [[fidel]] og [[gigje]] var i bruk til 1650. Da overtok [[viola da gamba]] (knefele) i byene, også kalt [[bassgamba]], som hadde en glansperiode til 1750 da [[cello]]en overtok. [[Fiolin]] eller [[viola da braccio]] (armfele) ble liksom gamben introdusert i Norge omkring 1650, og disse to instrumentene er ofte omtalt som [[viol]] og [[bass]]. Fiolinen ble utbredt i by og land, og varianter som [[hardingfela]] ble bygd av lokale instrumentmakere, muligens også etter mønster av [[viola d’amore]], som liksom hardingfela hadde et sett med [[resonansstrenger]], og som var meget populær i [[kunstmusikk]]en på 1700-tallet. [[Salmodikon]] er et enkelt strykeinstrument som først ble laget i Sverige ca. 1830, og som ble mye brukt på lærerseminar og i kirken i Norge. {{sign|M.R.}}
  
 
{{nhl}}
 
{{nhl}}
  
 
[[Kategori:Instrument|{{PAGENAME}}]]
 
[[Kategori:Instrument|{{PAGENAME}}]]

Revisjonen fra 16. jul. 2008 kl. 10:35

Fig. a: Sister
Fig. b: Fidla-/gigja-typer
Fig. b forts.
Fig. b forts.
Fig. b forts.
Fig. c: Hakkebrett (psalter)
Fig. d: Langeleik
Fig. e: Rebek
Fig. f: Psalter
Fig. g: Salmodikon
Fig. h: Spissharpe
Fig. i: Trekantharpe

Strengeinstrumenter, også kalt zithere (ty. zittern, skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur (lat. clavis, nøkler, se tangentinstrumenter).

Harpe er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller krokharpen var mye brukt 1500–1800. Langeleik var det vanligste folkeinstrumentet i Norge på 1600- og 1700-tallet, mens varianten hummel var lokalt i bruk på 1700-tallet. Hakkebrettet var kjent i Norge på 1600-tallet, likeså det dobbelt så store pantaleon eller kjempehakkebrett på 1700-tallet. Sister, også kalt cither og cithar, kjent i Norge på 1600-tallet, ble et populært amatørinstrument i byene etter 1750. Gitaren var lite brukt i Norge før 1800-tallet. Spissharpen med variantene harfenett d’amour og marintrompet forekommer på 1700-tallet. Davidsharpe bruktes synonymt med spissharpe, men bruktes også om den vanlige harpen.

Middelalderens strykeinstrumenter rebek, fidel og gigje var i bruk til 1650. Da overtok viola da gamba (knefele) i byene, også kalt bassgamba, som hadde en glansperiode til 1750 da celloen overtok. Fiolin eller viola da braccio (armfele) ble liksom gamben introdusert i Norge omkring 1650, og disse to instrumentene er ofte omtalt som viol og bass. Fiolinen ble utbredt i by og land, og varianter som hardingfela ble bygd av lokale instrumentmakere, muligens også etter mønster av viola d’amore, som liksom hardingfela hadde et sett med resonansstrenger, og som var meget populær i kunstmusikken på 1700-tallet. Salmodikon er et enkelt strykeinstrument som først ble laget i Sverige ca. 1830, og som ble mye brukt på lærerseminar og i kirken i Norge. M.R.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.