Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(internlenking; mange lenker foreløpig, kan evt. reduseres når vi får flere artikler) |
||
Linje 11: | Linje 11: | ||
[[Bilde:NHL365 h.jpg|thumb|Fig. h: Spissharpe]] | [[Bilde:NHL365 h.jpg|thumb|Fig. h: Spissharpe]] | ||
[[Bilde:NHL365 i.jpg|thumb|Fig. i: Trekantharpe]] | [[Bilde:NHL365 i.jpg|thumb|Fig. i: Trekantharpe]] | ||
'''Strengeinstrumenter''', også kalt zithere (ty. zittern, skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur (lat. clavis, nøkler, se tangentinstrumenter). | '''Strengeinstrumenter''', også kalt ''zithere'' ({{ty.}} ''zittern'', skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur ({{lat.}} ''clavis'', nøkler, se ''[[Leksikon:tangentinstrumenter|tangentinstrumenter]]''). | ||
Harpe er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller | [[Harpe]] er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller [[krokharpe]]n var mye brukt 1500–1800. [[Langeleik]] var det vanligste folkeinstrumentet i Norge på 1600- og 1700-tallet, mens varianten [[hummel]] var lokalt i bruk på 1700-tallet. [[Hakkebrettet]] var kjent i Norge på 1600-tallet, likeså det dobbelt så store [[pantaleon]] eller [[kjempehakkebrett]] på 1700-tallet. [[Sister]], også kalt [[cither]] og [[cithar]], kjent i Norge på 1600-tallet, ble et populært amatørinstrument i byene etter 1750. [[Gitar]]en var lite brukt i Norge før 1800-tallet. [[Spissharpe]]n med variantene [[harfenett d’amour]] og [[marintrompet]] forekommer på 1700-tallet. [[Davidsharpe]] bruktes synonymt med spissharpe, men bruktes også om den vanlige harpen. | ||
Middelalderens strykeinstrumenter rebek, fidel og gigje var i bruk til 1650. Da overtok viola da gamba (knefele) i byene, også kalt bassgamba, som hadde en glansperiode til 1750 da | Middelalderens strykeinstrumenter [[rebek]], [[fidel]] og [[gigje]] var i bruk til 1650. Da overtok [[viola da gamba]] (knefele) i byene, også kalt [[bassgamba]], som hadde en glansperiode til 1750 da [[cello]]en overtok. [[Fiolin]] eller [[viola da braccio]] (armfele) ble liksom gamben introdusert i Norge omkring 1650, og disse to instrumentene er ofte omtalt som [[viol]] og [[bass]]. Fiolinen ble utbredt i by og land, og varianter som [[hardingfela]] ble bygd av lokale instrumentmakere, muligens også etter mønster av [[viola d’amore]], som liksom hardingfela hadde et sett med [[resonansstrenger]], og som var meget populær i [[kunstmusikk]]en på 1700-tallet. [[Salmodikon]] er et enkelt strykeinstrument som først ble laget i Sverige ca. 1830, og som ble mye brukt på lærerseminar og i kirken i Norge. {{sign|M.R.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[Kategori:Instrument|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Instrument|{{PAGENAME}}]] |