Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
wikify
mIngen redigeringsforklaring |
(wikify) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Supplikk''', også supplikasjon, d.e. bønneskrift eller klageskrift stilet til kongen. Vi har bevart allmue-supplikker både fra senmiddelalderen og fra foreningstiden, men særlig stor er forekomsten av supplikk fra 1600- og 1700-tallet. I de fleste tilfellene har det dreid seg om klager over lokale øvrighetspersoner, skatter og andre pålegg. Supplikk var gjennom hele perioden et viktig insrumemt for menigmann, både individuelt og kollektivt, til å påvirke styresmaktene. Selv om den økende mengden av supplikker ut over 1600-tallet førte til forsøk fra øvrighetens side på å begrense eller kontrollere adgangen til å supplikere til kongen (C.5. no. lov 1–24–1, 2), var myndighetene i København alltid interessert i å holde denne kanalen åpen for de norske undersåttene, ikke minst fordi norske bønder og danske sentralstyresmakter hadde en felles interesse i å kontrollere det norske embetsverket. Dessuten | '''Supplikk''', også ''supplikasjon'', d.e. ''bønneskrift'' eller ''klageskrift'' stilet til kongen. Vi har bevart allmue-supplikker både fra [[senmiddelalderen]] og fra foreningstiden, men særlig stor er forekomsten av supplikk fra 1600- og 1700-tallet. I de fleste tilfellene har det dreid seg om klager over lokale øvrighetspersoner, skatter og andre pålegg. Supplikk var gjennom hele perioden et viktig insrumemt for menigmann, både individuelt og kollektivt, til å påvirke styresmaktene. Selv om den økende mengden av supplikker ut over 1600-tallet førte til forsøk fra øvrighetens side på å begrense eller kontrollere adgangen til å supplikere til kongen ([[C.5. no. lov]] 1–24–1, 2), var myndighetene i København alltid interessert i å holde denne kanalen åpen for de norske undersåttene, ikke minst fordi norske bønder og danske sentralstyresmakter hadde en felles interesse i å kontrollere det norske embetsverket. Dessuten bidro supplikkinstitusjonen til å styrke båndene mellom København og Norge. Etter opprettelsen av [[Leksikon:sorenskriver|sorenskriver]]stillingen i 1591 ble det vanlig at de nye tingskriverne førte allmuens supplikker i pennen. | ||
bidro supplikkinstitusjonen til å styrke båndene mellom København og Norge. Etter opprettelsen av | |||
Allerede ved forordning av 1592 fikk sorenskriverne et slags monopol på å skrive supplikk. Bestemmelsen synes ikke å være blitt overholdt fullt ut. Dessuten brakte plikten til å skrive supplikk sorenskriverne stundom i forlegenhet, da supplikk ofte var rettet mot deres embetsbrødre og overordnede. Problemet ble løst ved kongelig forordn. av 9. juli 1646 som påla lensherren å beskikke en mann til å skrive supplikk dersom sorenskriveren vegret seg. Denne ordningen ble i prinsippet stadfestet i C. 5. no. lov (1–24–5, 6), som fastslår sorenskriverens plikt til å skrive supplikk. Men dersom han kunne regnes for inhabil, skulle amtmannen oppnevne en annen. Ved kongelig forordning av 19. august 1735 ble det bestemt at amtmannen skulle beskikke to menn i hvert fogderi til å skrive supplikk når sorenskriveren var bortreist eller bodde langt unna. | Allerede ved forordning av 1592 fikk sorenskriverne et slags monopol på å skrive supplikk. Bestemmelsen synes ikke å være blitt overholdt fullt ut. Dessuten brakte plikten til å skrive supplikk sorenskriverne stundom i forlegenhet, da supplikk ofte var rettet mot deres embetsbrødre og overordnede. Problemet ble løst ved kongelig forordn. av 9. juli 1646 som påla lensherren å beskikke en mann til å skrive supplikk dersom sorenskriveren vegret seg. Denne ordningen ble i prinsippet stadfestet i C. 5. no. lov (1–24–5, 6), som fastslår sorenskriverens plikt til å skrive supplikk. Men dersom han kunne regnes for inhabil, skulle amtmannen oppnevne en annen. Ved kongelig forordning av 19. august 1735 ble det bestemt at amtmannen skulle beskikke to menn i hvert fogderi til å skrive supplikk når sorenskriveren var bortreist eller bodde langt unna. | ||
Det er også blitt oppnevnt egne supplikasjonsskrivere, stundom kalt supplikasjons- og stevningsskriver. Disse opptrer nokså sporadisk, og embetet synes å ha vært et rent byfenomen. (Det kan også dreie seg om en tidlig betegnelse på off. autoriserte sakførere, jf. ''[[Leksikon:prokurator|prokurator]]''.) I alle fall fikk embetet ikke lang varighet. {{sign|S.I. | Det er også blitt oppnevnt egne supplikasjonsskrivere, stundom kalt supplikasjons- og stevningsskriver. Disse opptrer nokså sporadisk, og embetet synes å ha vært et rent byfenomen. (Det kan også dreie seg om en tidlig betegnelse på off. autoriserte sakførere, jf. ''[[Leksikon:prokurator|prokurator]]''.) I alle fall fikk embetet ikke lang varighet. {{sign|S.I.}} | ||
}} | |||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[Kategori:brev|{{PAGENAME}}]] | |||