Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Skrevet forkortelser helt ut og lenket.
Ingen redigeringsforklaring |
m (Skrevet forkortelser helt ut og lenket.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Tingbok'''. Ved | '''Tingbok'''. Ved kongelig forordning av 15. mars [[1633]] ble det påbudt å føre tingbok ved underretten i Norge. Bestemmelsen ble gjentatt i [[Christian IV]].s recess av 27. februar [[1643]]. Enkelte steder, for eksempel i [[Ryfylke]], [[Jæren]] og [[Dalane]], er det blitt ført tingbok for enkelte år allerede fra begynnelsen av [[1600-tallet]]. Påbudet fra 1633 og 1643 synes ikke å være blitt etterlevd med en gang, og først fra de siste tiårene av 1600-tallet er det bevart sammenhengende rekker av tingbøker fra flere sorenskriverier. | ||
Opprinnelig var tingboka den eneste boka ''[[Leksikon:sorenskriveren|sorenskriveren]]'' eller ''[[Leksikon:byskriveren|byskriveren]]'' (i byene kalles disse bøkene vanligvis bytingsprotokoller) førte. Derfor tjente de eldste tingbøker en rekke funksjoner som senere ble overtatt av flere forskjellige rettsprotokoller. [[C.5. no. lov]] (1–8) forordner flere rettsbøker som sorenskriveren skulle føre. Men først på 1700-tallet ble tingbokas mangesidige funksjoner delvis overtatt av | Opprinnelig var tingboka den eneste boka ''[[Leksikon:sorenskriveren|sorenskriveren]]'' eller ''[[Leksikon:byskriveren|byskriveren]]'' (i byene kalles disse bøkene vanligvis bytingsprotokoller) førte. Derfor tjente de eldste tingbøker en rekke funksjoner som senere ble overtatt av flere forskjellige rettsprotokoller. [[C.5. no. lov]] (1–8) forordner flere rettsbøker som sorenskriveren skulle føre. Men først på 1700-tallet ble tingbokas mangesidige funksjoner delvis overtatt av | ||
ekstrarettsprotokoller, pantebøker, dombøker, notarialprotokoller m.m. Dette medførte at tingbøkene hovedsakelig kom til å tjene som referatbøker fra tingforhandlingene. Omkring midten av 1700-tallet ble det vanlig å kalle | ekstrarettsprotokoller, pantebøker, dombøker, notarialprotokoller m.m. Dette medførte at tingbøkene hovedsakelig kom til å tjene som referatbøker fra tingforhandlingene. Omkring midten av 1700-tallet ble det vanlig å kalle tingbok for justisprotokoller, på [[1800-tallet]] også tingprotokoller. Mot slutten av det 19. århundret ble tingbok igjen enerådende betegnelse. | ||
Mot slutten av 1700-tallet ble det gjennomført store reformer i rettergangen. | Mot slutten av [[1700-tallet]] ble det gjennomført store reformer i rettergangen. Blant annet ble det påbudt ekstrarett i alle straffesaker. Reformen innsnevret tingets funksjonsområde, og tingboka kom derfor etter hvert nærmest til å tjene som et register for tinglyste dokumenter. Med innføringen av ny rettergangsordning i sivile saker og ny tinglysingsordning (1927 og 1931) ble tingboka avskaffet. Tingbøkene utgjør en av de største arkivseriene i [[statsarkivene]]. En oversikt over publiserte tingbøker finnes bak i [[Leksikon:Hovedside/Kilder#Trykte_kilder_og_arkivregistraturer|lista over trykte kilder]]. {{sign|S.I.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||