Leksikon:Tingbok

Tingbok. Ved kgl. forordn. av 15. mars 1633 ble det påbudt å føre t. ved underretten i Norge. Bestemmelsen ble gjentatt i Christian IV.s recess av 27. februar 1643. Enkelte steder, f.eks. i Ryfylke, Jæren og Dalane, er det blitt ført t. for enkelte år allerede fra begynnelsen av 1600-tallet. Påbudet fra 1633 og 1643 synes ikke å være blitt etterlevd med en gang, og først fra de siste tiårene av 1600-tallet er det bevart sammenhengende rekker av t. fra flere sorenskriverier.

Oppr. var t. den eneste boka sorenskriveren eller byskriveren (i byene kalles disse bøkene vanligvis bytingsprotokoller) førte. Derfor tjente de eldste t. en rekke funksjoner som senere ble overtatt av flere forskjellige rettsprotokoller. C.5. no. lov (1–8) forordner flere rettsbøker som sorenskriveren skulle føre. Men først på 1700-tallet ble t.s mangesidige funksjoner delvis overtatt av ekstrarettsprotokoller, pantebøker, dombøker, notarialprotokoller m.m. Dette medførte at t. hovedsakelig kom til å tjene som referatbøker fra tingforhandlingene. Omkring midten av 1700- tallet ble det vanlig å kalle t. for justisprotokoller, på 1800-tallet også tingprotokoller. Mot slutten av det 19. årh. ble t. igjen enerådende betegnelse.

Mot slutten av 1700-tallet ble det gjennomført store reformer i rettergangen. Bl.a. ble det påbudt ekstrarett i alle straffesaker. Reformen innsnevret tingets funksjonsområde, og t. kom derfor etter hvert nærmest til å tjene som et register for tinglyste dokumenter. Med innføringen av ny rettergangsordning i sivile saker og ny tinglysingsordning (1927 og 1931) ble t. avskaffet. T. utgjør en av de største arkivseriene i statsarkivene. En oversikt over publiserte t. finnes bak i lista over trykte kilder. S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.