Leksikon:Trelasttiende: Forskjell mellom sideversjoner

'''Trelasttiende'''. Ved instruks 17. mars 1545 (NRR I s. 74f.) ble ikke-adelige sageiere pålagt å yte tiende av skuren. Den ble lenge betalt in natura, og som naturalytelse er den i kildene kalt bordtiende, deletiende, sagtiende, tiendebord, tiendedeler. Som pengeytelse ble t. (på 1600-tallet) kalt bl.a. bordskatt (s.d.), deleskatt, tiendebordspenger, tiendeskatt. Senere ble betegnelsen t. ene¬rådende.

Skattebrev 20. mai 1644 (jf. HT 38 s. 216f.) opphevet t., men den ble innført igjen ved å. b. 30. jan. 1664 og forordn. 20. april 1665. Heretter skulle det ytes tiende både av rund, huggen og skåren last; den ble stort sett innkrevd ved utskipningen og betalt av utskiperen. Iflg. Edv. Bull (Kristianias hist. II s. 117) skjedde overgangen fra natural- til pengeytelse ca. 1650, men kongen forbeholdt seg ennå i forordn. 1665 retten til å kreve naturalier.

Fra begynnelsen av 1740-årene ble t. for skurlast i de fleste tolldistrikter sønnafjells betalt av det bevilgede sagkvantum (jf. sagbruksprivilegier); nordafjells gikk t. fortsatt av utskipet kvantum. Etter at kvantumsrestriksjonene for skur falt bort ved forordn. 22. april 1795, ble t. beregnet på grunnlag av trelastskutenes drektighet (48 sk. pr. trelastlest). T. ble opphevet ved prov.anordn. 7. des. 1818 § 11.

I perioder på 1600- og 1700-tallet var t. bortforpaktet for større eller mindre distrikter. I enkelte utførselshavner var det en særskilt tiendeskriver eller -visitør som foresto innkrevingen på kongens eller forpakterens vegne; for øvrig ble t. innkrevd av tollerne. Regnskap over t. er ført i særskilte tiendejournaler i tollregnskapene. K.F./H.W.